Nettsider med emneord «Folkemord» - Side 2
200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.
Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.
«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen.
Generalplan Øst var en gigantisk mordplan for å kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen og flytte tyskere dit. Planen forutsatte at befolkningen i området skulle reduseres med 30 millioner mennesker.
Rettsaken mot naziforbryterne i Nürnberg etter 2. verdenskrig markerte starten på kampen mot straffefrihet for de aller groveste menneskerettighetsbrudd. En internasjonal straffedomstol for slike forbrytelser ble først virksom i 2002.
I løpet av 2. verdenskrig myrdet den nazistiske staten minst 25 millioner sivile i systematiske, statlig organiserte massedrap. Den mest ekstreme og systematiske utryddelsespolitikken var rettet mot jødene. Det ble utarbeidet detaljerte planer for å tilintetgjøre alle som ble definert som jøder. Nærmere 6 millioner ble drept. På hebraisk har dette folkemordet fått navnet Shoah, som betyr katastrofe eller ødeleggelse
Nazistenes utryddelsespolitikk overfor den jødiske befolkningen i Europa savner sidestykke i moderne historie. Et sted mellom 5,5 og 5,9 millioner menn, kvinner og barn fra over 20 land ble myrdet. Drapsmåtene utviklet seg fra skyting til systematisk massedrap med gassing i industriell målestokk.
Germaniseringspolitikken i Øst-Europa ble konkretisert i Generalplan Ost.
Etter maktovertakelsen i 1933 siktet nasjonalsosialistenes politikk mot å utestenge jødene fullstendig fra det tyske samfunnet. Det såkalte «jødespørsmålet» skulle i første omgang løses gjennom «frivillig» emigrasjon eller systematisk fordrivelse. Rundt 2000 antijødiske lover og forordninger ble utformet, med det formål å jage de ca. 525 000 jødene i Tyskland ut av landet.