Nettsider med emneord «Holocaust» - Side 2
Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Forskningsprosjektet «Jødiske identiteter - valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge», viser at jødisk liv og identitet leves ut på mange forskjellige måter. HL-senterets Cora Alexa Døving som har ledet forskningsprosjektet, vil legge frem funn fra forskningen. Etterpå følger en samtale mellom henne og Claudia Lenz, forsker på HL-senteret.
I år markeres det 80 år siden deportasjonen av norske jøder ved DS Donau fra Akershuskaia 26. november 1942. Hvor står undervisningen om Holocaust nå? Kurset baserer seg på oppdatert kunnskap og nyutgitt forskning på folkemordet, og vi ønsker i tillegg å utforske muligheter og eventuelle didaktiske fallgruver ved å inkludere norske romer som offergruppe i vår undervisning om Holocaust.
FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET I OSLO:
Debatten om Holocaust forsetter. Det samme gjør forskningen om temaet. Synne Corell, nytilsatt forsker ved HL-senteret, gir her sitt overblikk over status for Holocaust-forskningen i dag og veien videre. Corell ga for ett år siden ut boken «Likvidasjonen. Historien om Holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom». Forfatter Espen Søbye samtaler med Corell om temaet etter forelesningen.
Nesten en halv million jøder flyktet fra Hilers Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia i perioden fra nazistenes maktovertakelse til utbruddet av 2. verdenskrig. Noen hundre av dem slapp inn i Norge. Hvordan forholdt nordmenn seg til jøder på flukt? Hvilke tilnærminger til denne tidens humanitære krise eksisterte i det norske samfunnet, og hvordan håndterte flyktningene selv den kaotiske tilværelsen de var blitt kastet ut i? Hør Jan Alexander Svoboda Brustad, historiker og rådgiver på HL-senteret, forelese om sin nye bok I limbo. Norge og de jødiske flyktningene 1933 – 1945.
Hvordan kan undervisning om holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen? Det er temaet i boken som lanseres på HL-senteret 22. mai.
UTSATT PÅ GRUNN AV SYKLDOM
Hvordan vet vi det vi vet om Holocaust i Norge? I denne samtalen vil historiker og forsker ved HL-senteret Synne Corell diskutere betingelsene for vår kunnskap om forfølgelsen og folkemordet på jødene under andre verdenskrig med filosof og forfatter Espen Søbye.
Våren 1943 flyter to lik opp til overflaten av et tjern ved svenskegrensen. Det jødiske ekteparet viser seg å være ranet og drept høsten 1942 av grenselosene som skulle redde dem. 80 år senere finner forfatteren Simon Stranger ut at familiehistorien må skrives om.
Tiden etter 1945 ble et vendepunkt i antisemittismens historie. Som følge av Hitler-Tysklands nederlag og oppgjøret med nasjonalsosialismens forbrytelser ble åpenlyst hat mot jøder ansett som uakseptabelt. Hør forfatter av boken I skyggen av Holocaust. Antisemittisme i norsk historie 1945-2023, Kjetil Braut Simonsen, og en samtale mellom Braut Simonsen og forsker Terje Emberland ved HL-senteret. NB! Merk tidspunktet!
This book project goes to the heart of the Holocaust in Norway and examines asset liquidation and physical extermination as juxtaposed aspects of the genocide of the Jewish population.
Velkommen til nasjonal markering av Den internasjonale Holocaustdagen 2024.
Kvifor enda nordmenn opp som gjerningsmenn under Holocaust? Desse spørsmåla låg til grunn for prosjektet «Demokratiets institusjoner i møte med nazismen» (DIMNO) ved HL-senteret som blei avrunda i oktober 2020.
Dette bokprosjektet går inn i kjernen av Holocaust i Norge og ser den økonomiske likvidasjonen og den fysiske tilintetgjørelsen som sidestilte deler av folkemordet på jødene.
HL-senteret og redaksjonen til tidsskriftet Agora inviterer til lanseringsseminar i anledning utgivelsen av et eget temanummer om Holocaust.
-Hat og intoleranse hører ikke bare fortiden til. Den hører nåtiden til, og vi må regne med at den hører fremtiden til, sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin tale på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.
Fire måneder gamle Lasse og hans foreldre var tre av de 529 norske jødene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau 26. november 1942. Hva snakket de om på reisen? Var de redde? Prøvde mor å trøste Lasse som var for liten til å forstå hva som skjedde? HL-forsker Øivind Kopperud minner om et av de mørkeste kapitlene i norsk historie.
En Hollywood-serie fra 1978 skapte voldsom debatt og førte til en bevisstgjøring om nazistenes industrielle massedrap. Og filmen «Sannheten om hakekorset» ble avgjørende for en 15 år gammel norsk gutts senere valg om å gjøre studier av totalitære ideologier til sin livsoppgave.
Korleis formidlar vi Holocaust i Norden? Kvar er vi i dag, og kvar er vi på veg? Bli med på samtalen, du også.
