Nettsider med emneord «Holocaust» - Side 2
-Hat og intoleranse hører ikke bare fortiden til. Den hører nåtiden til, og vi må regne med at den hører fremtiden til, sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin tale på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.
"Sviket" er en beretning om norske myndigheters forhold til landets jøder før, under og etter andre verdenskrig - og eksilregjeringens og Kongens svik da det gjaldt.
FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET I OSLO:
Debatten om Holocaust forsetter. Det samme gjør forskningen om temaet. Synne Corell, nytilsatt forsker ved HL-senteret, gir her sitt overblikk over status for Holocaust-forskningen i dag og veien videre. Corell ga for ett år siden ut boken «Likvidasjonen. Historien om Holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom». Forfatter Espen Søbye samtaler med Corell om temaet etter forelesningen.
I år markeres det 80 år siden deportasjonen av norske jøder ved DS Donau fra Akershuskaia 26. november 1942. Hvor står undervisningen om Holocaust nå? Kurset baserer seg på oppdatert kunnskap og nyutgitt forskning på folkemordet, og vi ønsker i tillegg å utforske muligheter og eventuelle didaktiske fallgruver ved å inkludere norske romer som offergruppe i vår undervisning om Holocaust.
Philip Watchman, kona Florence og sønnen Arthur er navn i den uhyggelig lange listen over ofre i det norske Holocaust. Hele familien ble drept. Watchmans har ingen slektninger i Norge.
I arbeidet med boken "Antkvitetshandler Watchman" har forfatter Bodil Stenseth gravd i arkivene for å finne ut hvordan den jødiske familien levde før katastrofen, og hva som skjedde etterpå.
Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene. Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen. Få med deg lanseringen av Bjørn Westlies nyeste bok: "Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet".
I de dramatiske høstukene i november 1942 søkte mange norske jøder tilflukt for nazistene i norske sykehus. Enkelthistorier om slike innleggelser er omtalt tidligere, men nå er temaet for første gang undersøkt mer systematisk. Kåre Olsen, historiker og forfatter av boka "Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon", forteller om sitt forskningprosjekt.
Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. I den anledning arrangeres en stor minnemarkering i Oslo rådhus. Arrangementet er fulltegnet, men vi strømmer direkte til denne siden fra kl. 18 torsdag 24.11.
Korleis formidlar vi Holocaust i Norden? Kvar er vi i dag, og kvar er vi på veg? Bli med på samtalen, du også.
En av verdens ledende Holocaust-eksperter svarer på noen av de hyppigst stilte spørsmålene om folkemordet.
Auschwitz er selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført. Her var koblingen mellom industrien og SS mest tydelig. Her gjaldt prinsippet om «Vernichtung durch Arbeit» – «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Og her ble det industrielle massemordet gjennomført.
Hvite busser fra Svenske Røde kors befridde omkring 15 000 fanger fra konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av mars og april 1945. I etterkant har aksjonen blitt et symbol på vellykket humanitær innsats. Men bussene er også blitt kritisert for sitt fokus på skandinavere, for å ha nedprioritert jøder og for å ha hjulpet tyskerne med transport av andre fanger.
«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen.
Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.
Generalplan Øst var en gigantisk mordplan for å kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen og flytte tyskere dit. Planen forutsatte at befolkningen i området skulle reduseres med 30 millioner mennesker.
Josef Terboven (1898-1945) ble utpekt som rikskommissær i det okkuperte Norge 24. april 1940 og ledet rikskommissariatet fram til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Terboven hadde nærmest ubegrenset makt og var bare underordnet Hitler.
Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet.
I mai 1945 lå Tyskland i grus - ikke bare i fysisk, men også i moralsk henseende. De allierte (USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike) igangsatte et oppgjør med den tyske befolkningen fordi mange hadde støttet det nazistiske diktaturet, krigføringen og jødeutryddelsen.