Nettsider med emneord «Holocaust»
Det historiske og moralske oppgjøret med drapet av 766 jøder og ranet av deres eiendeler i forbindelse med 2. verdenskrig, resulterte i at Stortinget besluttet å betale 450 millioner kroner i erstatning til den jødiske minoriteten.
Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. I den anledning arrangeres en stor minnemarkering i Oslo rådhus. Arrangementet er fulltegnet, men vi strømmer direkte til denne siden fra kl. 18 torsdag 24.11.
Philip Watchman, kona Florence og sønnen Arthur er navn i den uhyggelig lange listen over ofre i det norske Holocaust. Hele familien ble drept. Watchmans har ingen slektninger i Norge.
I arbeidet med boken "Antkvitetshandler Watchman" har forfatter Bodil Stenseth gravd i arkivene for å finne ut hvordan den jødiske familien levde før katastrofen, og hva som skjedde etterpå.
Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene. Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen. Få med deg lanseringen av Bjørn Westlies nyeste bok: "Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet".
Why did Norwegians end up as perpetrators during the Holocaust?These questions underpinned the research project Demokratiets institusjoner i møte med nazismen [Democratic Institutions in the Face of Nazism] (DIMNO), which the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies concluded in October 2020.
En av verdens ledende Holocaust-eksperter svarer på noen av de hyppigst stilte spørsmålene om folkemordet.
Den jødiske minoriteten i Norge på rundt 2100 mennesker opplevde raskt følgene av den tyske okkupasjonen våren 1940. Allerede i mai ble jødenes radioapparater beslaglagt, ett år før det samme skjedde med andre nordmenn. Omtrent samtidig ble de to jødiske menighetene avkrevd lister over sine medlemmer, og noe senere måtte alle jødiske organisasjoner levere fra seg sine medlemslister.
Klokken 14.55 torsdag 26. november 1942 la troppetransportskipet D/S Donau ut fra Utstikker 1, ved den daværende Amerikalinjens kai i Oslo. Foruten mannskap og vaktstyrke var det 529 jøder fra Norge om bord. Bare ni menn overlevde krigen. I utgangspunktet skulle Donau ha fraktet enda flere jøder denne dagen, men flere transporter med arresterte jøder fra andre deler av landet rakk ikke frem i tide.
Generalplan Øst var en gigantisk mordplan for å kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen og flytte tyskere dit. Planen forutsatte at befolkningen i området skulle reduseres med 30 millioner mennesker.
Raphael Lemkin skapte begrepet folkemord og var helt sentral i utviklingen av FNs folkemordkonvensjon, men hyllet ble han ikke før etter sin levetid.
I mai 1945 lå Tyskland i grus - ikke bare i fysisk, men også i moralsk henseende. De allierte (USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike) igangsatte et oppgjør med den tyske befolkningen fordi mange hadde støttet det nazistiske diktaturet, krigføringen og jødeutryddelsen.
I løpet av 2. verdenskrig myrdet den nazistiske staten minst 25 millioner sivile i systematiske, statlig organiserte massedrap. Den mest ekstreme og systematiske utryddelsespolitikken var rettet mot jødene. Det ble utarbeidet detaljerte planer for å tilintetgjøre alle som ble definert som jøder. Nærmere 6 millioner ble drept. På hebraisk har dette folkemordet fått navnet Shoah, som betyr katastrofe eller ødeleggelse
Mellom 30 og 40 % av den jødiske befolkningen i Norge ble drept under andre verdenskrig. Av de 773 jødene som ble sendt fra Norge til konsentrasjons- og utryddelsesleirene, overlevde bare 35. For de fleste overlevende jødene i Norge, bestod redningen i å flykte til Sverige.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet.
Hvite busser fra Svenske Røde kors befridde omkring 15 000 fanger fra konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av mars og april 1945. I etterkant har aksjonen blitt et symbol på vellykket humanitær innsats. Men bussene er også blitt kritisert for sitt fokus på skandinavere, for å ha nedprioritert jøder og for å ha hjulpet tyskerne med transport av andre fanger.
Auschwitz er selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført. Her var koblingen mellom industrien og SS mest tydelig. Her gjaldt prinsippet om «Vernichtung durch Arbeit» – «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Og her ble det industrielle massemordet gjennomført.
Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk er bedre enn alle andre og at én leder - eller «fører» - skulle lede dette folket. En del forskere hevder at nazismen best kan forstås ut i fra hvilke motstandere den mente at den hadde: kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene. Andre vektlegger i større grad nazismens «utopiske» målsetninger om det organiske, «raserene» folkefellesskap som selvstendig ideologisk faktor.
Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.
Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.
«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen.
Josef Terboven (1898-1945) ble utpekt som rikskommissær i det okkuperte Norge 24. april 1940 og ledet rikskommissariatet fram til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Terboven hadde nærmest ubegrenset makt og var bare underordnet Hitler.
Rom var, ved siden av jødene, den andre norske minoritetsgruppen som systematisk ble utsatt for nazi-regimets utryddelsespolitikk under krigen. Fordi norske myndigheter på 1920- og 30- tallet i praksis gjorde dem statsløse, utviste dem og nektet dem innreise til landet, befant norske rom seg på det europeiske kontinentet da krigen brøt ut.
Den nazistiske forfølgelsen av rom hadde grunnlag i tanken om at de utgjorde en dobbel trussel. De ble definert som både en sosial og en rasemessig fiende av det tyske nasjonale fellesskapet. Under 2. verdenskrig drepte tyske styresmakter og lokale kollaboratører anslagsvis 250 000 europeiske rom under det nazistiske folkemordet.
"Sviket" er en beretning om norske myndigheters forhold til landets jøder før, under og etter andre verdenskrig - og eksilregjeringens og Kongens svik da det gjaldt.
I de dramatiske høstukene i november 1942 søkte mange norske jøder tilflukt for nazistene i norske sykehus. Enkelthistorier om slike innleggelser er omtalt tidligere, men nå er temaet for første gang undersøkt mer systematisk. Kåre Olsen, historiker og forfatter av boka "Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon", forteller om sitt forskningprosjekt.