Nettsider med emneord «folkemord»

Generalplan Øst var en gigantisk mordplan for å kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen og flytte tyskere dit. Planen forutsatte at befolkningen i området skulle reduseres med 30 millioner mennesker.

Rettsaken mot naziforbryterne i Nürnberg etter 2. verdenskrig markerte starten på kampen mot straffefrihet for de aller groveste menneskerettighetsbrudd. En internasjonal straffedomstol for slike forbrytelser ble først virksom i 2002.

I løpet av 2. verdenskrig myrdet den nazistiske staten minst 25 millioner sivile i systematiske, statlig organiserte massedrap. Den mest ekstreme og systematiske utryddelsespolitikken var rettet mot jødene. Det ble utarbeidet detaljerte planer for å tilintetgjøre alle som ble definert som jøder. Nærmere 6 millioner ble drept. På hebraisk har dette folkemordet fått navnet Shoah, som betyr katastrofe eller ødeleggelse

Nazistenes utryddelsespolitikk overfor den jødiske befolkningen i Europa savner sidestykke i moderne historie. Et sted mellom 5,5 og 5,9 millioner menn, kvinner og barn fra over 20 land ble myrdet. Drapsmåtene utviklet seg fra skyting til systematisk massedrap med gassing i industriell målestokk.

Germaniseringspolitikken i Øst-Europa ble konkretisert i Generalplan Ost.

Etter maktovertakelsen i 1933 siktet nasjonalsosialistenes politikk mot å utestenge jødene fullstendig fra det tyske samfunnet. Det såkalte «jødespørsmålet» skulle i første omgang løses gjennom «frivillig» emigrasjon eller systematisk fordrivelse. Rundt 2000 antijødiske lover og forordninger ble utformet, med det formål å jage de ca. 525 000 jødene i Tyskland ut av landet.

Auschwitz er selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført. Her var koblingen mellom industrien og SS mest tydelig. Her gjaldt prinsippet om «Vernichtung durch Arbeit» – «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Og her ble det industrielle massemordet gjennomført.

Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.

200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.

Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.  

«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen. 

En politisk fange er en person som fengsles på grunn av sin politiske og ideologiske overbevisning eller aktivitet. Konsentrasjonsleirene var opprinnelig leire som var opprettet for å gi «politisk oppdragelse» til personer nazistene mente var politisk farlige eller mistenkelige. Etter krigsutbruddet utviklet det seg et nært samarbeid mellom leirene og den tyske krigsindustrien.

Jehovas vitner er en religiøs retning som ble grunnlagt i USA i 1872. En viktig del av deres tro er at Kristus vil lede verden etter dommedag – dette kalles Jehovas rike. Jehovas vitner mener selv at de bare er medlemmer av Jehovas rike, og dermed godtar de ikke å bli medlemmer av noen andre foreninger av mennesker. Siden de ikke ville anerkjenne den nasjonalsosialistiske staten, ble de forfulgt av nazistene. 

Våren 1943 flyter to lik opp til overflaten av et tjern ved svenskegrensen. Det jødiske ekteparet viser seg å være ranet og drept høsten 1942 av grenselosene som skulle redde dem. 80 år senere finner forfatteren Simon Stranger ut at familiehistorien må skrives om. 

Hvordan kan undervisning om holocaust bidra til innsikt og refleksjon snart 80 år etter krigen? Det er temaet i boken som lanseres på HL-senteret 22. mai.

In the period 2009–2010, Anton Weiss-Wendt from the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies (HL-Center) conducted a research project on the persecution of minorities in Nazi-dominated Europe.

Benedicte Giæver var en av to norske hjelpearbeidere som befant seg i Rwanda da folkemordet startet i april 1994. Samtidig satt Felix Muhigana i Norge mens hans familie i Rwanda ble ofre for folkemordet. Hør de fortelle om sine dramatiske historier og gi sine betraktninger om hva som gjorde folkemordet mulig og hva som har skjedd siden. Bjørnar Østby, høyskolelektor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole, vil deretter delta i en samtale om folkemordet og det internasjonale etterspillet.

Den unge Røde Kors-arbeideren Benedicte Giæver var på sin første faste utestasjonering da hun havnet midt i folkemordet i Rwanda i april 1994.

Folkemord og ettertid er en digital læringsportal i regi av HL-senteret. Her finner du oppgaver som både skal gi kunnskap og bidra til refleksjon og kritisk tenkning hos elevene. Portalen er et supplement til Holocaustundervisningen, og kan brukes både hjemme og på skolen, individuelt og i grupper.

Nettportal der kan elever og lærere lese om folkemord og massedrap som har skjedd i løpet av det siste hundreåret.

I perioden 2006-2008 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om utfordringer knyttet til forskningsfeltet sammenlignende folkemordstudier.

I perioden 2010–2011 gjennmførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om kollaborasjon ved folkemord.

HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt gjennomfører et prosjekt om Sovjetunionen og utviklingen av FNs folkemordkonvensjon. Prosjektet undersøker den sovjetiske posisjonen i utviklingen av FNs Folkemordkonvensjon, der Sovjetunionen spilte en aktiv rolle.

I perioden 2007-2009 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om staten og folkemord.

I perioden 2009–2011 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om nazistenes folkemord på romene.