Nettsider med emneord «Jøder»
772 jøder ble deportert fra Norge, kun 37 kom hjem. Forfatter og historiker Ingar Holm har skrevet historien til jødene fra Norge som vendte tilbake fra Hitlers dødsleire.
The doctoral research project Community, Boundaries and Meaning in Narratives of ‘the Jew’ among Muslims in Norway was conducted in the period 2015–2021. The project was associated with the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo, in addition to the Norwegian Center for Holocaust and Minority Studies.
I 1892 vart Det mosaiske Troessamfund i Christiania stifta, 41 år etter at Noreg hadde opna grensene for jødisk innvandring. På denne tida budde det i underkant av 300 jødar i Noreg, og like før andre verdskrigen omlag 2000. Kven var dei, kva bakgrunn hadde dei og korleis levde dei i sitt nye heimland?
Det historiske og moralske oppgjøret med drapet av 766 jøder og ranet av deres eiendeler i forbindelse med 2. verdenskrig, resulterte i at Stortinget besluttet å betale 450 millioner kroner i erstatning til den jødiske minoriteten.
Nesten en halv million jøder flyktet fra Hilers Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia i perioden fra nazistenes maktovertakelse til utbruddet av 2. verdenskrig. Noen hundre av dem slapp inn i Norge. Hvordan forholdt nordmenn seg til jøder på flukt? Hvilke tilnærminger til denne tidens humanitære krise eksisterte i det norske samfunnet, og hvordan håndterte flyktningene selv den kaotiske tilværelsen de var blitt kastet ut i? Hør Jan Alexander Svoboda Brustad, historiker og rådgiver på HL-senteret, forelese om sin nye bok I limbo. Norge og de jødiske flyktningene 1933 – 1945.
Våren 1943 flyter to lik opp til overflaten av et tjern ved svenskegrensen. Det jødiske ekteparet viser seg å være ranet og drept høsten 1942 av grenselosene som skulle redde dem. 80 år senere finner forfatteren Simon Stranger ut at familiehistorien må skrives om.
Doktorgradsprosjektet Community, Boundaries and Meaning in Narratives of ‘the Jew’ among Muslims in Norway ble gjennomført i perioden 2015–2021. Prosjektet har vært tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, i tillegg til HL-senteret.
Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Forskningsprosjektet «Jødiske identiteter - valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge», viser at jødisk liv og identitet leves ut på mange forskjellige måter. HL-senterets Cora Alexa Døving som har ledet forskningsprosjektet, vil legge frem funn fra forskningen. Etterpå følger en samtale mellom henne og Claudia Lenz, forsker på HL-senteret.
HL-senteret presenterer en ny forskningsrapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge.
Philip Watchman, kona Florence og sønnen Arthur er navn i den uhyggelig lange listen over ofre i det norske Holocaust. Hele familien ble drept. Watchmans har ingen slektninger i Norge.
I arbeidet med boken "Antkvitetshandler Watchman" har forfatter Bodil Stenseth gravd i arkivene for å finne ut hvordan den jødiske familien levde før katastrofen, og hva som skjedde etterpå.
Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene. Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen. Få med deg lanseringen av Bjørn Westlies nyeste bok: "Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet".
I de dramatiske høstukene i november 1942 søkte mange norske jøder tilflukt for nazistene i norske sykehus. Enkelthistorier om slike innleggelser er omtalt tidligere, men nå er temaet for første gang undersøkt mer systematisk. Kåre Olsen, historiker og forfatter av boka "Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon", forteller om sitt forskningprosjekt.