Vi må lære av historien

«Vi må ikke glemme eller tro at det ikke lenger angår os, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han talte på minnemarkeringen for deportasjonene av jøder fra Norge.

mann på talerstol

"Det er avgjørende for de som kommer etter oss at vi aldri glemmer hva som skjedde med jødene før, under og etter andre verdenskrig", sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Arrangementet i Oslo rådhus 24. november markerte at det i 2022 er 80 år siden aksjonene mot jødene i Norge fant sted. 26. november 1942 forlot «DS Donau» hovedstaden med 529 jøder om bord, etter omfattende aksjoner mot jødene høsten 1942. Dette var den største deportasjonen av jøder fra Norge. Også skipene Monte Rosa og Gotenland fraktet henholdsvis 47 og 158 jøder fra Norge med Auschwitz som endelig destinasjon. Kun 35 av de deporterte overlevde.

 

oversiktsbilde av stolrader med mennesker i et stor rom
Arrangementet i rådhuset var fullbooket. Over 700 personer deltok.

I overkant av 700 deltok på arrangementet i Oslo rådhus. Minnemarkeringen var et samarbeid mellom HL-senteret, Det Mosaiske Trossamfund, Jødisk Museum i Oslo og Det Jødiske Samfunn i Trondheim. Etter arrangementet i rådhushallen inviterte Oslo kommune, med ordfører Marianne Borgen i spissen, hele forsamlingen til en mottakelse.


Nasjonal minnedag

Direktør Guri Hjeltnes (HL-senteret) tok i sin tale til orde for å gjøre 26. november til en nasjonal minnedag, noe også Mats Tangestuen, faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo, og Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, har tatt til orde for. Gahr Støre noterte seg forslaget:

-Den tanken vil jeg ta med meg. Dette er en dag mange markerer, og det er nødvendig, sa Støre.

Overrabbinder Michael Melchior holdt en sterk og engasjert tale om dagens betydning. Han grep muligheten, med statsministeren på tilhørerbenken, til å komme med kritiske merknader til norsk politikk overfor jødene i Norge. Blant annet tok han opp behovet for fri på jødiske helligdager for skoleelever, kosher-mat til innsatte i fengslene, og trusselen om kutt i bevilgningen til Jødisk bo- og seniorsenter. Publikum responderte med stående applaus, mens statsminister Støre ikke kunne love noe da Hjeltnes utfordret han på rabbinerens ønsker i samtalen som fulgte senere i programmet.

 

Tre personer som står og snakker sammen på en scene
-At storsamfunnet er med å markerer deportasjonene av norske jøder betyr mye, sa Eliana Hercz (t.h.) -Da kjennes det som vi bærer dette sammen.

 

Fortid og fremtid

Gahr Støre ble møtt av ordfører Marianne Borgen og tidsvitnene Gerd Golombek, Leif Grusd og Mona Levin da han ankom rådhuset.
 

- Jeg er svært takknemlig for at tidsvitnene forteller om grusomhetene jødene ble utsatt for. Det er avgjørende for de som kommer etter oss, at vi aldri glemmer hva som skjedde med jødene før, under og etter andre verdenskrig. Det er alltid sterkt å møte tidsvitner. Vi må aldri glemme at de fleste som ble deportert, aldri kom tilbake. Derfor er jeg glad for at tidsvitnene har kraft og energi til å fortelle om grusomhetene de opplevde, sier Støre til NTB.

 

Mann og kvinne som håndhilser
Gahr Støre hilste på tidsvitnene Mona Levin (t.v.), Gerd Golombek og Leif Grusd på vei inn i rådhushallen.

Også en ny generasjon norske jøder deltok på arrangementet. Ungdommer fra Det Mosaiske Trossamfund leste fra FNs menneskerettigheter, og deltok i en samtale om jødisk identitet sammen med riksantikvar Hanna Geiran, forsker Cora Alexa Døving (HL-senteret) og Guri Hjeltnes.

– Det har vært viktig for oss som arrangører både å minnes for ikke å glemme, og også formidle noe om den jødiske kulturen og hvordan det har gått med jødene etter andre verdenskrig, sier Hjeltnes.


 

en mann og en kvinne samtaler med hverandre sittende på første av en rekke benkerader med mennesker
I tillegg til statsminister Støre, deltok også barne- og familieminister Kjersti Toppe (bak t.h) og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen på minnemarkeringen.

 

Kulturelle innslag

Minnemarkeringen hadde flere kulturelle innslag. Blant annet sang Mari Aschehoug (sopran) «Månestråle» - sangen 23 år gamle Marie Sachnowitz sang på dekket på Donau under deportasjonen. Hun fikk lov til å gå fra lasterommet der 186 kvinner og 57 barn satt samlet, opp på dekk for å synge for sine mannlige medfanger. Blant tilhørerne var forloveden Idar, faren Israel og brødrene Martin, Elias, Samuel, Herman og Frank. Én uke senere var både Marie og faren drept. Aschehoug sang helt uten akkompagnement, slik også Marie Sachnowitz gjorde på Donaus dekk.

 

Kvinne står på scene og synger
Sopran Mari Aschehoug sang "Månestråle" helt uten akkompagnement, nakent og vakkert.

Kammerkoret NOVA rammet inn arrangementet med sangene «Ani Maamin» og «Avinu Malkeinu», danserne Camilla Spidsøe Cohen, Lovi Cohen og Yanic Cohen danset etter koreografi av Yaniv Cohen. Vi fikk høre filmmusikk fra Schindlers liste, fremført av Ernst Simon Glaser (cello), Tatia Chikovania (klaver), Eileen Siegel (fiolin) og Marianne Golombek (klaver) – for å nevne noe. Last ned hele programmet.

En kvinne, en mann og et barn danser sammen på en scene
Camilla Spidsøe Cohen, Lovi Cohen og Yaniv Cohen danset etter koregrafi av Yaniv Cohen. Ingvild Nesdal Sandnes og Ernst Simon Glaser spilte cello.

 

Mennesker på første rad i en festsal. En kvinne tørker en tåre
Minnemarkeringen frembrakte sterke følelser hos de fremmøtte. 

 

Må lære av historien

– Det er viktig å lære av historien. Vi må skjønne hvordan Holocaust kunne skje, for å være i stand til å se faretegnene i dagens samfunn. Denne markeringen er en påminnelse om at vi må verne om vårt demokratiske samfunn, og jobbe for å fremme menneskerettigheter, mangfold og inkludering hver eneste dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

 

Tre kvinner og en mann i en festsal
Rita Abrahamsen (Det Jødiske Samfunn i Trondheim), Guri Hjeltnes (HL-senteret), overrabbiner Michael Melchior og Anne Sender (Det Mosaiske Trossamfund) på mottakelsen i etterkant.

Alle foto: Lars Opstad

Av Ingeborg Vea
Publisert 25. nov. 2022 15:26 - Sist endret 30. mai 2023 09:53