Etter fremveksten av fascismen i Italia i 1919 spredte fascismen seg raskt på tvers av landegrenser. Innen tre år etter Mussolinis maktovertakelse hadde 45 land rundt om i verden bevegelser som presenterte seg selv som fascistiske. Hva betyr det transnasjonale perspektivet for fascismeforskningen, og hvilken rolle spilte kvinneorganisasjonene? Dette er noe av det Toni Morant vil adressere i sitt foredrag.
Bildet er fra et internasjonalt kvinnemøte i Berlin hvor 13 nasjoner deltok. Fra venstre: Olga Bjoner, landssjef for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon, Reichsfrauenführerin Scholtz-Klink, Oshima, kona til den japanske ambassadøren, den spanske Reichsfrauenführerin Pilar Primo de Rivera og Marchesa Olga Medici (Italia).
Deutsches Bundesarchiv
-Fascistene påvirket hverandre. De besøkte hverandre, skrev om hverandre, etablerte relasjoner og forsøkte å bygge opp felles prosjekter. Fascismen kan derfor ikke studeres som enkeltstående bevegelser, sier Toni Morant.
Morant er førsteamanuensis ved Universitetet i Valencia, og ekspert på transnasjonal fascisme, fascistiske kvinneorganisasjoner og deres internasjonale samarbeid, spansk fascisme og oppgjøret med fascismen i Spania etter Franco. I foredraget vil Morant vise hva synet på fascisme som noe som strekker seg over landegrenser har bidratt til i fascismeforskningen de siste tjuefem årene. Han vil også skissere det fascistiske landskapet i mellomkrigstiden, med særlig vekt på rollen kvinneorganisasjonene hadde.
.png?alt=listing)