Historiepolitikk som utenrikspolitikk: Russland og Norge i nord

Etter oppløsningen av Sovjetunionen investerte Norge aktivt i krigsminnemarkeringer sammen med Russland som del av en prosess med å bygge bilaterale relasjoner overfor den nye nabostaten i øst. Gjennom det siste tiåret har Russland drevet aktiv minnediplomati med eksport av russiskproduserte krigsmonumenter, seremonier og symboler til Norge, særlig i grenselandet i nord. Hør professor Kari Aga Myklebost snakke om Putins bruk av historie som utenrikspolitisk verktøy.

Åtte menn, to i presteklær, står foran et minnesmerke. Hav i bakgrunnen.

Avduking av russiskprodusert krigsmonument i Persfjord, Nord-Varanger, 25. juli 2018. Foto: Pressetjenesten til Plesetskaja Eparkhija

Norge og Russland har tradisjon for å markere krigshistoriske hendelser sammen som går tilbake til den kalde krigen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen investerte Norge aktivt i krigsminnemarkeringer sammen med Russland, som del av en prosess med å bygge bilaterale relasjoner overfor den nye nabostaten i øst. Gjennom det siste tiåret har vi sett en minnediplomatisk offensiv fra russisk side, med eksport av russiskproduserte krigsmonumenter, seremonier og symboler til Norge, særlig i grenselandet i nord.

I dette foredrag belyses ulike sider ved minnediplomatiet mellom Norge og Russland, med fokus på aktører, symboler og motiver.

Etter foredraget leder Claudia Lenz, forsker ved HL-senteret, en samtale med Kari Aga Myklebost og Anton Weiss-Wendt, forsker på HL-senteret.

 

Velkommen!

 

Arrangør

HL-senteret
Publisert 13. juni 2024 15:48 - Sist endret 26. juni 2024 13:46

Flere arrangementer