Eileen Bendix, født Kuhn, er 25 år, nygift og mor til en gutt på tre år når hun i 1909 møter Bjørn Bjørnson i Berlin. Han var 50 år, gift og skilt to ganger. Han hadde ingen barn. Eileen forlot ektemann og barn for å leve sammen med den mannen som hadde bergtatt henne – et valg hun stod ved resten av livet.
Litt over en måned senere, den 29. januar 1943, sender Aslaug Bjørnson, datter av Bjørn Bjørnsons bror, Erling Bjørnson, et brev til ministerpresident Vidkun Quisling der hun mellom annet skriver:
Det har alltid vært en skamplett på familien at hun (Eileen) som jødinne kom inn i familien, og vi har heller ikke brydd oss videre om henne, men min onkel var glad i henne, og det har vi prøvd å respektere.
Den tyske okkupasjon av Norge førte til dyp splittelse i mange norske familier, der noen sto på okkupantens side mens andre var aktive i motstandsbevegelsen. Så også blant barna til nasjonalikonet Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørn Bjørnson var en uredd motstander av de tyske okkupanter og deres norske medløpere.
Hør Christopher Harper fortelle historien om Eileen Bjørnson og hennes store kjærlighet, teatersjef Bjørn Bjørnson.
Boksignering i etterkant.
Arrangementet strømmes her.
Christopher S. Harper har jobbet som jurist hele sitt yrkesaktive liv. Som pensjonist har han blant annet jobbet frivillig ved HL-senteret med å undersøke hvilken behandling de som deltok i forfølgelsen av jødene fikk under landssvikoppgjøret. Harper har publisert artikler knyttet til landssvikoppgjøret i Lov og Rett, Samtiden og i HL-senterets serie med temahefter. Han har også skrevet flere artikler i Aftenposten, VG og Klassekampen om spørsmål knyttet til jødeforfølgelsen under okkupasjonen. I 2023 ga han ut boken «Det ufullstendige oppgjøret», som ble lansert på HL-senteret.
.png?alt=listing)