HL-senteret tilbyr ressurser for forskning og formidling på temaene Holocaust, folkemord, rasisme, antisemittisme og minoriteters vilkår i moderne samfunn, med mer. Send oss en henvendelse hvis du ønsker tilgang til senterets bibliotek, arkiv og gjenstandssamling.
Bibliotek
Biblioteket er åpent for publikum etter avtale.
Arkiv
HL-senteret forvalter en arkivsamling bestående av et titalls mindre privatarkiver. Alle arkivene er personarkiver – i hovedsak etter ofre for det nazistiske folkemordet i Norge under krigen. Samlingen inkluderer også enkelte arkiver etter andre aktørgrupper fra historien om Holocaust.
Tilgang til enkeltarkiver gis etter søknad.
Ta kontakt med oss for tilgang til HL-senterets arkivsamling
Gjenstander fra arkivene
-
Dokument fra Hygiene Institut der Waffen SS-und Polizei, Auschwitz 30. apr. 2024 10:25
Da norske romer ankom «Sigøynerleiren» 17. januar 1944, nærmet Auschwitz II-Birkenau seg høyden av sitt virke som utryddelsesleir. Zigeunerlager skilte seg på flere måter fra leirens øvrige seksjoner: Få av de nyankomne romene ble ført direkte til gasskamrene og familiemedlemmene ble i mindre grad enn andre fanger splittet fra hverandre ved ankomst. Seksjonen hadde like fullt et grunnleggende trekk til felles med resten av Birkenau: det var ikke et sted man skulle overleve. Leiradministrasjonens leger utsatte dessuten både romske og jødiske fanger systematisk for medisinske tester, forsøk og overgrep.
-
Karl Peter Federers kladdebok 18. apr. 2024 14:55
Høsten 1939 kom nesten førti jødiske barn i alderen 6-13 år fra det tyskokkuperte Praha til Norge. De var brakt nordover med bistand fra den humanitære organisasjonen Nansenhjelpen, men de aller fleste hadde blitt sendt ut av hjemlandet på sine egne foreldres initiativ. Et av barna som ankom Østbanehallen i Oslo 26. oktober 1939 var 7 år gamle Karl Peter Federer.
Arkivet etter Robert Savosnick
-
Fotografi av Robert Savosnick (1915-1998)
I 1986 ble Robert Savosnicks memoarer fra krigen utgitt som bok, med tittelen Jeg ville ikke dø. På omslaget er en eldre Robert Savosnick avbildet i kortermet skjorte, med det tatoverte fangenummeret fra Auschwitz tydelig synlig på venstre arm. I boka er det tidsvitnet og den holocaust-overlevende Savosnick som forteller sin historie – fra arrestasjonen, deportasjonen og interneringen i Auschwitz, til krigens slutt og hjemkomsten i 1945.
-
Fotografier av familien Savosnick
Den 16. desember 1918 ble det tatt flere fotografier av familien Savosnick i Trondheim. Tre år gamle Robert og hans eldre bror Michael ble kledt i matrosdress og avbildet sammen. Mor og far i familien, Dika og Ernst Salomon, var også ulastelig antrukket for anledningen. Kjernefamilien Savosnick utgjorde fire av de cirka 300 jødene som levde i den nordlige delen av landet rundt 1920. Flertallet av dem var bosatt i og rundt Trondheim, som ved siden av Oslo var landets andre by med et tydelig jødisk miljø og egen menighet.
-
Annonse for M. Savosnicks urforretning
På begynnelsen av 1900-tallet hadde Robert Savosnicks farfar, Michael Savosnick, flere annonser på trykk i den lokale Trondheims-avisen Dagsposten. Annonsen kunne opplyse leserne om at urmaker M. Savosnick drev byens «største, bedste og billigste uhrforretning og reparationsværksted». Savosnick skiltet også med prisbelønt deltakelse under verdensutstillingen i Paris i 1900.
