Instruksen om stemplingen kom allerede i oktober 1941, fra sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Heinrich Fehlis. Men det var NS-myndighetenes politidepartement som forberedte kunngjøringen, og utad påla alle jøder om å få sine legitimasjonskort stemplet med en rød «J» innen 1. mars. Et kinkig spørsmål som måtte løses i forkant, var hvem dette tvangstiltaket egentlig skulle ramme. Noen klar definisjon av begrepet «jøde» fantes foreløpig ikke i Norge.
I Nazi-Tyskland hadde jødenes pass blitt merket på tilvarende vis siden 1938. Der var utgangspunktet de såkalte Nürnberglovene fra 1935: Lovene konstaterte at personer med tre eller fire jødiske besteforeldre var å regne som rasemessige «fulljøder» - uavhengig av hva man selv måtte mene om sin egen identitet. Det samme gjaldt dem som hadde to jødiske besteforeldre og i tillegg var gift med en jøde eller selv medlem i en jødisk menighet. Kunngjøringen om «J»-stemplingen slo nå fast at de samme prinsippene gjaldt i Norge.
Over 1400 personer fikk påstemplet en rød «J» i legitimasjonspapirene sine våren 1942. Selve merkingen foregikk hos det lokale politi-, fremmed- eller lensmannskontoret. Samtidig utarbeidet politimyndighetene egne kartoteker over jødene i hele landet. Oversiktene ble sendt videre til Politidepartementet, men også til Wilhelm Wagner ved det tyske sikkerhetspolitiet. Denne registreringen lå siden til grunn for arrestasjonene og deportasjonene høsten 1942.
I forbindelse med stemplingen påla politiet legitimasjonskortenes innehavere også å fylle ut et «spørreskjema for jøder». Skjemaet kom i stand på NS-regimets initiativ, og skulle primært kartlegge jødenes økonomiske virksomhet. Det var utformet med utgangspunkt i antisemittiske forestillinger om jødenes overrepresentasjon i næringslivet og deres angivelig iboende kriminelle drifter. Realitetene viste derimot at et overveldende flertall av jødene i Norge verken hadde store formuer eller kriminelt rulleblad.
Blikkenslager Leopold Rottmann var en av dem som havnet i NS-styrets og okkupasjonsmaktens kartoteker etter stemplingen våren 1942. Han ble født i Oslo 25. mai 1917, og hadde våren 1940 deltatt i de væpnende kampene mot tyskerne. Etter at Statspolitiet arresterte ham i oktober 1942, havnet Rottmann i interneringsleiren Berg sammen med andre jødiske menn. Leopold Rottmann ble deportert med lasteskipet Donau en måned senere, og drept i Auschwitz den 13. januar 1943.