.jpg)
Ruth Maiers familie tilhørte Wiens sekulære og assimilerte jødiske borgere, og var frem til innlemmelsen i Nazi-Tyskland del av den østerrikske middelklassen. Etter Anschluss i mars 1938 ble de østerrikske jødene gjort rettsløse så å si over natten. Det antisemittiske politiske, juridiske og økonomiske angrepet som hadde pågått i Tyskland siden 1933, ble iverksatt i Østerrike i løpet av få uker. Natten til Ruths attenårsdag, mellom 9. og 10. november 1938, initierte nazistiske styresmakter den landsomfattende Novemberpogromen. Jødiske forretninger ble smadret, synagoger satt i brann og over 30 000 jødiske menn arrestert. Dagen etter refererte Ruth til volden i hjembyen: «De har slått oss! I går var den frykteligste dagen jeg noensinne har opplevd. Nå vet jeg hva pogromer er, vet hva mennesker er i stand til å gjøre.»
I løpet av 1938 ble Ruth Maier kastet ut av leiligheten hun bodde i, skolen hun gikk på og fellesskapet hun inntil nylig hadde tilhørt. I likhet med tusenvis av andre anså familien Maier flukt som eneste utvei. Ruths søster, Judith, fikk opphold i England og forlot hjemlandet i desember. Ruth fikk visum i Norge, og kom som flyktning til Lillestrøm i slutten av januar 1939. Et drøyt år senere inntok tyske tropper Oslo. Ruth Maier og de andre som hadde flyktet fra nazi-regimets forfølgelse var igjen kommet under tysk herredømme. Den 10. april 1940 skrev hun: «Jeg vil ikke vite hva som skjer. Jeg vil ikke tro at det kan bli verre enn om jeg hadde vært i Østerrike. Nei! … Jeg håper. Vet ikke på hva.»
Allerede før det tyske angrepet hadde Ruth Maier følt på tvil, isolasjon og motløshet i sitt nye eksil. Hun stilte seg tidlig spørsmålet «Hva gjør jeg her?», og svarte «Ærlig talt: Jeg går i frø uten å merke det, sakte, men sikkert». Noen måneder før okkupasjonen slo hun fast følgende: «At jeg dro til Norge … er århundrets største dumhet». Men tiden i Norge bød også på utdannelse, nye vennskap, oppdagelsesturer og utflukter, ofte med hennes kjæreste Gunvor Hofmo – som senere tok vare på Ruths etterlatte dagbøker.
Våren 1942 fulgte Ruth Maier politiets påbud om å la seg registrere, og havnet i NS-myndighetenes og okkupasjonsregimets kartoteker. Utpå høsten flyttet hun til Oslo, like før de systematiske aksjonene mot landets jøder. Torsdag 29. oktober gjorde Ruth en av sine siste nedtegnelser i dagboken: «De arresterer jøder. Alle mannlige jøder fra 16 til 72 år. Jødiske forretninger er stengt. Det forbauser meg ikke. Jeg blir bare kvalm.» Statspolitiet arresterte Ruth Maier 26. november. Hun ble overlevert til SS, deportert med skipet Donau og drept ved ankomst i Auschwitz fem dager senere.