Robert og familien Savosnicks historie er imidlertid også en historie om den jødiske minoriteten i Trondheim, om flukt, innvandring og tilpasning, og om en engasjert lege og medborger.
Robert Savosnick ble født i Trondheim i 1915 av jødiske foreldre. Familien var blant de første jødene som etablerte seg i byen. Begge foreldrene var født i Sverige, men faren, Ernst Salomon Savosnick, kom til Trøndelag allerede som liten gutt.
Etter å ha tatt artium ved Trondheim Katedralskole begynte Robert å studere medisin, men studiene ble brått avbrutt av de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge høsten 1942. Robert ble deportert med skipet Donau, og ankom Auschwitz 1. desember 1942. På dette tidspunktet var faren allerede internert i leiren, mens Roberts mor og bror klarte å flykte fra Norge til Sverige. Mens faren gikk til grunne i Auschwitz i 1943, overlevde Robert krigen i fangenskap. Han vendte tilbake til Norge i juni 1945.
Savosnick fullførte sin cand. med. i Oslo i 1948. Han arbeidet først som sykehuslege i Trondheim, Oslo og Bergen (frem til 1956), og deretter som distriktslege i Vadsø i to år. Fra 1958 til 1960 var han i Korea og deltok i etableringen av et nytt sykehus. Han jobbet som spesialpraktiserende barnelege i Trondheim i 1960-1975 og deretter som skoleoverlege i Trondheim fram til han pensjonerte seg som 70-åring.
I 1950 giftet han seg med Britha Regina Marcus, og sammen fikk de fire døtre. Savosnick var i de siste tiårene av sitt liv et aktivt og engasjert tidsvitne. Han deltok med jevne mellomrom i den offentlige debatten gjennom radio-intervjuer, TV-programmer og innlegg i lokalpressen. Robert Savosnick døde i 1998. Hans døtre overleverte arkivet etter sin far til HL-senterets arkivsamling i 2013.