De syv familieoverhodene

Den 8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Norge. Etter fem års okkupasjon var krigen endelig over. Blant de som ikke hadde mulighet til å delta i euforien, var flere overlevende jødiske fanger, som fortsatt ventet på transport tilbake til hjemlandet. Nesten halvparten av førkrigstidens norsk-jødiske befolkning var drept i folkemordet, og de som overlevde hadde alle mistet noen. I tillegg til jødene ble også 66 norske romer utsatt for den nazistiske utryddelsespolitikken. I mai 1945 var bare fire av dem fortsatt i live. De befant seg i det frie Belgia med status som «statsløse sigøynere», og var fremdeles nektet adgang til Norge gjennom Fremmedlovens «sigøynerparagraf» av 1927. Hvem de var og hva som skjedde med dem etter at norske myndigheter avviste dem i 1934, var blant spørsmålene HL-senteret fikk i oppdrag å besvare høsten 2013.

De syv familieoverhodene, som sammen med sin øvrige familie ble avvist av norske myndigheter i 1934. Ill: Archives Générales du Royaume.

En kveld i slutten av januar 1934 ble 68 romer stoppet i den dansk-tyske grensebyen Padborg. De var på vei til Norge, men ble nektet innreise fordi Justisdepartementet hadde gitt beskjed om at de ikke var å regne som norske statsborgere. Over halvparten var født i Norge og hadde hatt norske legitimasjonspapirer gjennom hele livet. På det belgiske fremmedpolitiets liste var de avviste gruppert etter syv familieoverhoder: Kristian Modeste, Karl Modis, Dika Zikali, Czardas Josef, Karl Josef, Oskar Bo Josef og Josef Karoli. Med seg hadde de både ektefeller, barn og barnebarn. Gruppen ble først overlatt til tysk politi og satt en kort periode internert i en leir i Tyskland. Siden dumpet tyskerne dem i Belgia, der de levde som uønskede og rettighetsløse frem til nazistenes aksjoner høsten 1943.

Blant romene som okkupasjonsregimet deporterte fra Belgia mellom november 1943 og mai 1944 var også 66 nordmenn. Mens Dika Zikali på dette tidspunktet allerede var død, ble sønnene hennes Karl og Oskar Bo Josef myrdet i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Av de andre familieoverhodene møtte både Karl Modis og Josef Karoli samme skjebne. Totalt deporterte nazistiske styresmakter 21 personer tilhørende familien Modis, 19 medlemmer av familien Josef og 17 personer i Karoli-familien til den såkalte «Sigøynerleiren» i Auschwitz. De eneste norske romene som overlevde fangenskapet var Jeanne Galut-Modis, Klara Karoli og brødrene Stevo og Milos Karoli. Kun sistnevnte vendte senere tilbake til Norge, men det først 1956, da myndighetene omsider avviklet «sigøynerparagrafen».

Etterkommere av deporterte norske romer tok selv initiativet til utredningen av hva som hadde skjedd med familiemedlemmene deres i årene før, under og etter andre verdenskrig. De ba også om en offentlig unnskyldning og kollektiv erstatning for behandlingen minoriteten har blitt utsatt for av norske myndigheter. Den 8. april 2015, på den internasjonale romdagen, beklaget statsminister Erna Solberg på vegne av staten «den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført – i tiårene både før og etter andre verdenskrig».

 

Published Oct. 27, 2023 12:21 PM - Last modified Nov. 28, 2023 2:17 PM