Fangedrakt fra Auschwitz

Det nazistiske okkupasjonsregimet deporterte 773 jøder fra Norge under 2. verdenskrig. Nesten alle de deporterte endte i konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Kvinnene, barna og de eldre ble myrdet av vaktmannskapet kort tid etter ankomst. Et mindretall menn mellom om lag 16 og 50 år ble plukket ut til tvangsarbeid. Klærne fangene senere fikk utdelt eller på ulike måter maktet å få tak i, kunne ha betydning for liv og død.

En blå og hvit stripete overdel. Fangedrakt fra Auschwitz.

Fangedrakt tilhørende minnestedet og museet Auschwitz-Birkenau. Den var tidligere på lån og utstilt i HL-senterets faste utstilling, men er i dag erstattet av en annen fangedrakt fra samme sted.

Foto: www.chrisharrison.no

Den 26. november 1942 ble 529 personer deportert med det tyske transportskipet Donau fra havnen i Oslo. Dette var den største av flere deportasjoner: Skipet Monte Rosa forlot hovedstaden med mindre grupper jødiske fanger både samme dag og en uke tidligere. Tidlig om morgenen 25. februar 1943 deporterte okkupasjonsstyret ytterligere 158 jødiske kvinner, menn og barn. De hadde sittet fanget siden arrestasjonene høsten 1942, da de kom for sent til Donaus avgang. Enkelte jøder ble transportert ut av Norge allerede i 1941 – andre så sent som sommeren 1944.

Da de ankom Auschwitz ble de deporterte fratatt alt de måtte ha av verdier: Medbrakt mat, klær og personlige eiendeler gikk tapt allerede i det de forlot togvognene. Plyndringen fortsatte også etter at de fleste var myrdet. Jødiske fanger i den såkalte spesialkommandoen ble beordret til å samle inn klærne som ofrene hadde hatt på seg og trekke gulltenner, klippe hår og fjerne armbåndsur fra de dødes kropper. Mesteparten av tyvegodset ble samlet i lagre i en egen seksjon av leiren.

Menneskene som ikke ble drept ved ankomst fikk erstattet sine sivile klær med blå- og gråstripete fangedrakter. Draktene var innført av SS sent på 1930-tallet, som et ledd i avindividualiseringen og uniformeringen av fangene. De innrullerte ble desinfisert og snauklipt. Trekanter påsydd draktens bryst markerte hvilken fangekategori den enkelte tilhørte. Foruten sin kategori, var fangene heretter redusert til det nummeret de fikk tatovert inn på armen.

Tilfeldigheter avgjorde om de tynnslitte fangedraktene passet, og særlig vinterstid var de uegnet til å holde fangene varme og tørre. De tilhørende grove treskoene ledet ofte til sår på føttene som ikke ville gro. Manglende sanitære fasiliteter og minimale muligheter for klesvask gjorde dessuten at draktene gjerne var fulle av lus, og tilskitnet av gjørme, avføring, urin og blod.

Ved siden av å frata ofrene deres menneskelighet, var den utilstrekkelige bekledningen dermed også en medvirkende årsak til sykdom og skader. Derfra var veien kort til å bli plukket ut som arbeidsudyktig ved SS-legenes jevnlige seleksjoner til gasskamrene. Det å få fatt i en varm genser eller et par brukte skinnstøvler kunne derfor i ytterste konsekvens skille liv fra død.

Av 773 deporterte jøder fra Norge overlevde kun 35 de nazistiske leirene.

Published Sep. 15, 2023 12:23 PM - Last modified Nov. 28, 2023 2:17 PM