I likhet med Savosnick ble Eitinger internert som slavearbeider i Auschwitz, men de to møtte hverandre aldri i leiren. I brevet ga Eitinger flere opplysninger om Roberts far, Ernst.Eitinger kunne blant annet fortelle at han høsten 1942 satt internert med Roberts far i fangeleiren Falstad. Selv om de ble deportert på ulike tidspunkter, hadde Eitinger også informasjon om Ernsts tid i Auschwitz. Han kunne blant annet berette at Roberts far sannsynligvis ble drept allerede tidlig i 1943. Eitinger tilføyde at opplysningene han hadde var «fra første hånd og så sikker som noe kunne være i all den løgnaktigheten i Auschwitz». Samtidig ba Eitinger om informasjon vedrørende sin gode venn Robert Weinsteins siste dager. Weinstein ble nemlig transportert sammen med Robert fra Auschwitz til KZ-leiren i Warszawa i oktober 1943, og døde senere der.
Eitingers brev illustrerer tydelig hvor uoversiktlig tiden i fangenskap var for de deporterte, og hvor vanskelig det kunne være å gi presise opplysninger om enkelthendelser og skjebner i leiren – selv for dem som overlevde. Det gjensidige behovet for å utveksle informasjon om deporterte venner og familiemedlemmer, og for å utfylle hverandres fangehistorier, var stort. Leo Eitinger, Robert Weinstein og far og sønn Savosnick overlevde alle den første seleksjonen, og ble internert som fanger i Auschwitz. Tilfeldigheter avgjorde i stor grad at to av dem overlevde, og etter krigen kontaktet hverandre for å nøste opp i skjebnene til sine nærmeste.