Om prosjektet
Dette prosjektet forsøkte å oppsummere prestasjoner og unnlatelser innenfor sammenlignende folkemordstudier siden forskningsfeltet ble etablert tidlig på 1990-tallet. Prosjektet utforsket følgende problemstillinger: (1) Forholdet mellom Holocaust- og folkemordstudier, (2) debatter om definisjonen av folkemord, (3) anvendelse av komparativ metode, (4) institusjonell utvikling, (5) forebygging av folkemord.
Prosjektet konkluderte med at komparative folkemordstudier ikke fullt ut har utforsket sine muligheter som tverrfaglig forskningsfelt. Tvert imot synes historikere, rettsvitere og samfunnsvitere å være ute av stand til å nå en enighet om nesten alle aspekter ved folkemord. Det akademiske fellesskapet har ikke heller klart å enes om en definisjon av folkemord – og foreslår i stedet en alternativ terminologi. Mange nye begreper og konsepter har brakt lite klarhet i debatten. Diskusjonen har beveget seg til et pseudovitenskapelig nivå på bekostning av empirisk forskning. Det finnes få sammenlignende studier som på en vellykket måte kombinerer teori med empiri. Også når det gjelder å komme frem til retningslinjer for forebygging av folkemord – som ofte trekkes frem som feltets fremste mål – har studiet ikke ført frem. Samtidig har vektleggingen av forbrytelsen folkemord utilsiktet tatt oppmerksomheten bort fra massedrapet, en forbrytelse som forekommer langt oftere. Prosjektet konkluderte med at forskningsfeltet således befant seg i en krise, men at denne aldri hadde blitt anerkjent innenfor det større akademiske miljøet.
Resultater
Resultatene ble presentert i: Anton Weiss-Wendt, «Problems in Comparative Genocide Studies» i: Dan Stone (red.), The Historiography of Genocide, Houndmills 2008: 42–70.