Mye forskning har blitt viet spørsmålet om hvorfor folk støtter, og til slutt slutter seg til, ekstreme høyrebevegelser. Mennesker tiltrekkes av mange grunner: en av de viktigste grunnene er en tiltrekning til subkulturen rundt den ekstreme høyrebevegelsen, heller enn ideologiene i seg selv. Det betyr at folk finner estetikken, musikken, aktivitetene og den generelle kulturen i bevegelsen så tiltalende at de slutter seg til og til slutt begynner å tro på ideene deres. Prosjektet Radical-Norm tar denne ideen et skritt videre og ser på hvordan den ekstreme høyresiden har klart å normalisere noen av sine konsepter og ideer i det moderne samfunnet. Prosjektet vil forsøke å gjøre dette ved å se på estetikken og den kulturelle produksjonen i bevegelsen ut i fra noen hovedtemaer: historiske narrativer, kjønn, åndelighet (inkludert religion) og miljø (inkludert natur og dyr). Målet er at vi med det kan få en bedre forståelse av hvordan hatefulle bevegelser påvirker samfunnet.
Prosjektet vil involvere fem europeiske land: Ungarn, Tyskland, Italia, Norge og ett annet land.
Prosjektet ledes av Katherine Kondor (seniorforsker), og er finansiert av Norges forskningsråd.
Spørsmål som blir stilt i prosjektet:
• Hva er estetikken til den ekstreme høyresiden og deres musikk?
• Hva er estetikken til den ekstreme høyresidens mote?
• Hva er estetikken til bilder brukt av den ekstreme høyresiden på nett?
• Hvordan blir temaene historie, kjønn, åndelighet og natur representert i den ekstreme høyresidens estetikk?
• Hvordan bruker den ekstreme høyresiden estetikk og kulturell produksjon for å normalisere sine synspunkter?
Involverte forskningspartnere:
• Greta Jasser / Institute for Democracy and Civil Society - Amadeu Antonio Foundation (Tyskland)
• Fabio Ferrarini (Italia) / University of Fortaleza (Brasil)
• Celestine Kunkeler / Center for Research on Extremism (C-REX), University of Oslo (Norge)