Av Vibeke Moe og Øivind Kopperud (red.)
Antologien Forestillinger om jøder - aspekter ved konstruksjonen av en minoritet tar for seg ulike forestillinger som har eksistert om jøder i den norske offentlighet fra 1814 til 1940. Dette er den første publikasjonen fra HL-senterets forskningsprosjekt «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814-1940».
Tirsdag 6. desember 2022 ble forskningsrapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022» lansert. Rapporten er utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og presenterer resultatene fra tre kartlegginger: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsundersøkelse og en ungdomsundersøkelse. Holdninger til jøder ble kartlagt for første gang i 2011, mens kartleggingen av holdninger til muslimer og minoriteter ble gjort for første gang i 2017. Ungdomsundersøkelsen er ny av året.
Av Kjetil Braut Simonsen
Den norske bondebevegelsen i mellomkrigsårene var sterkt preget av fremmedfiendtlig og jødefiendtlig tankegods. I dette heftet retter Kjetil B. Simonsen blikket nettopp mot antisemittismen og rasetenkningen i norsk bondebevegelse i 1920- og 30-årene.
Kapitlet ‘Putting the Fun Back into Fundamentalism’: Toying with Islam and Extremism in Comedy" gir et innblikk i at humor og politisk satire om militant islamisme ikke er et særegent vestlig fenomen. Mens engelsk-språklige ISIS-satire blir omtalt i mange vestlige medier som banebrytende og modig, overses ofte alle de satiriske videoene som produseres i regionen der ISIS faktisk holder til. Den sistnevnte satiren er muligens risikosport på et annet nivå. Mona Abdel-Fadil analyserer og sammenligner en engelskspråklig sketsj «The Real Houseswives of ISIS» med en arabiskspråklig sketsj «Daesh (ISIS)» og viser hvordan både nærhet til det humoristiske målet (ISIS) og det forestilte publikummet påvirker humoristiske grep, hva som anses som tabu, og hvor streken går for hva som kan tulles med og ikke.
Hva gjør det attraktivt å bli med i nettsamfunn som er besatt av fiendebilder og konspirasjonsteorier? I en nylig publisert artikkel med tittelen "Bringing the enemy closer to home: 'conspiracy talk' and the Norwegian far right" i tidsskriftet Patterns of Prejudice, introduserer Cora Alexa Døving og Terje Emberland begrepet "konspirasjonssnakk" for å svare på dette spørsmålet.
For many years now, there has been a simmering debate about the relationship between antisemitic and anti-Israel attitudes – one in which political interests have also come into play. Since the beginning of the twenty-first century, some scholars have referred to a «new antisemitism», one that treats Israel as a kind of «collective Jew». Some scholars even believe that antisemitism today appears mainly in the guise of hostility toward Israel.
Antologien The Shifting Boundaries of Prejudice: Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway utforsker negative holdninger mot jøder og muslimer i Norge. Boken er redigert av Vibeke Moe og Christhard Hoffmann.
In the period 2015-2017 the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities has conducted a follow-up of the population survey from 2012 Antisemitism in Norway? The Attitudes of the Norwegian Population towards Jews and Other Minorities (2012). Findings from the survey were published in December 2017.
Nik. Brandal, Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner (red.)
I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.
Av Anton Weiss-Wendt
After the staggering horrors of World War II and the Holocaust, the United Nations resolved to prevent and punish the crime of genocide throughout the world. The resulting UN Genocide Convention treaty, however, was drafted, contested, and weakened in the midst of Cold War tensions and ideological struggles between the Soviet Union and the West.
Den 9. april 1940 sto Villa Grande på Bygdøy tom og ubebodd. Villaen som raget i landskapet var et monument over de mange storstilte, men forspilte planer. Jobbetidsvillaen med sin gigantiske størrelse og påkostede bygningskropp vitnet om hvilke kolossale formuer som to av Norges næringslivstopper la seg opp i jobbetiden under første verdenskrig. Så ble Villa Grande stående ufullført.
Av Anton Weiss-Wendt
Estonia is perhaps the only country in Europe that lacks a comprehensive history of its Jewish minority. Spanning over 150 years of Estonian Jewish history, On the Margins is a truly unique book. Rebuilding a life beyond so-called Pale of Jewish Settlement in the Russian Empire, the Jewish cultural autonomy in interwar Estonia, and the trauma of Soviet occupation of 1940-41 are among the issues addressed in the book but most profoundly, the book wrestles with the subject of the Holocaust and its legacy in Estonia. (Budapest: Central European University Press, 2017).
Av Jan Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll, Carl Emil Vogt.
Denne boken tar for seg norske roms skjebne før og under den annen verdenskrig. Det er en like rystende som skamfull historie. I 1927 vedtok stortinget den såkalte "sigøynerparagrafen", som eksplisitt nektet folkegruppen adgang til riket, uavhengig om de hadde norskstatsborgerskap eller ikke. Med bakgrunn i dette ble 66 norske rom overført til Auschwitz, og bare 4 overlevde.
Den 28. februar 2018 inviterte HL-senteret, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO til fagseminar på Litteraturhuset. Dette er en samling av innleggene som ble holdt.
Rapporten er en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)". Den nye studien inneholder også en utvidet del om befolkningens holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om jøder og muslimers holdninger og erfaringer. Minoritetsstudien inkluderer også kvalitative gruppeintervjuer med jøder og muslimer.
Rapporten er en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)". Den nye studien inneholder også en utvidet del om befolkningens holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om jøder og muslimers holdninger og erfaringer. Minoritetsstudien inkluderer også kvalitative gruppeintervjuer med jøder og muslimer.
Hvor ofte forekommer antisemittiske voldshendelser i dagens Europa, og hvilken vei går utviklingen? Hvor utsatt er de jødiske befolkningene i ulike land? Og hvem står bak ugjerningene? Denne rapporten, utgitt av HL-senteret og Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO, presenterer noen tentative funn om voldelig antisemittisme i et utvalg europeiske land og foreslår retninger for videre forskning.
Les rapporten på norsk eller engelsk.
HL-senteret utarbeidet i 2016 en rapport, en pilotstudie, for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om antisemittisme i norske medier i dag. Rapporten utgjorde en del av grunnlaget for regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som ble lansert høsten 2016. Her kan du laste ned rapporten.
Konferansen "Er minoritetsvern god realpolitikk? Krig, statskollaps og regimeendring: Minoriteters rettigheter fra Midtøsten til Myanmar." ble arrangert på HL-senteret 5. september 2016.
Ofte stilles en verdibasert politikk for å ivareta menneskerettigheter opp mot realpolitiske hensyn i utenrikspolitikken. Med et spesielt fokus på minoriteters rettigheter var en rekke forskere, praktikere, byråkrater og andre eksperter invitert til å diskutere om en slik motsetning er reell.
Av Arnd Bauerkämper, Odd-Bjørn Fure, Øystein Hetland og Robert Zimmermann (red.)
HL-senterets prosjekt “Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt” har bidratt til en ny bok som setter minnet om krigen i Norge inn i en bredere europeisk kontekst og utvikling.
Av Cora Alexa Døving og Vibeke Moe
Denne rapporten presenterer funn fra en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder. Studien har hatt tre overordnete mål: (1) å identifisere hva norske jøder selv mener konstituerer en jødisk identitet, (2) å peke på sammenhenger mellom historiebevissthet knyttet til Holocaust og identitetserfaringer, (3) å få innblikk i negative erfaringer forbundet med å være jødisk i dagens samfunn, samt hvordan antisemittisme som fenomen forstås og diskuteres innad i jødiske familier.
Av Håkon Harket
Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port i en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, har den i 200 år langt på vei vært uutforsket.
Av Frode Ulvund
Den såkalla jødeparagrafen har gått inn i historia som ein pinleg skamplett på Grunnlova. Forbodet mot jødar stod ved lag fram til 1851. Sjølv om paragrafen er godt kjend og berykta, er kjennskapen til paragrafen si verknadshistorie liten. Korleis vart utestenginga av jødar handheva i praksis?
Edited by Anton Weiss-Wendt og Rory Yeomans
In Racial Science in Hitler’s New Europe, 1938–1945, international scholars examine the theories of race that informed the legal, political, and social policies aimed against ethnic minorities in Nazi-dominated Europe.
