Redigert av Marie Louise Seeberg, Irene Levin, Claudia Lenz
Utgivelsen innbyr til å reflektere rundt hva Holocaust betyr i ulike sammenhenger i dag, og hvordan minner og historie knyttes sammen med samtidsutfordringer på stadig nye måter.
Av Erik Thorstensen
Nye ateistiske stemmer har vært markant til stede i politikken, kulturen og litteraturen i de senere årene. Gjennomslaget og suksessen synes å være stor. Men hvilke forestillinger om religion, samfunn, politikk og metafysikk støtter de nye ateistene seg på? Og er disse forestillingene troverdige?
Svært mange møter det religiøse Norge først og fremst gjennom mediene og offentligheten. Hva kommer til uttrykk der, om moskeer, jødiske ritualer, kristen kulturarv eller kongelige pilgrimsvandringer? Pressen er en arena for mange stemmer i norsk debatt. Forfatterne undersøker hvordan religion representeres og debatteres, hvilke saker religion inngår i, hva slags stemmer som slipper til og hva slags religionsforståelser som forutsettes og formidles. Og ikke minst, hvordan religionsrelaterte saker speiler ideer om norskhet og tilhørighet.
This report presents the findings of the first extensive population survey conducted in Norway on the attitudes of the Norwegian population towards Jews and other minorities.
av Øystein Hetland
Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare?
av Christopher S. Harper
Professor Johs. Andenæs har kalt landssvikoppgjøret som "det vanskelige oppgjøret". Ja, det var vanskelig å sette seg til doms over de som på en eller annen måte hadde ytet fienden bistand under okkupasjonen.
av Øystein Hetland
Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare?
av Christopher S. Harper
Professor Johs. Andenæs har kalt landssvikoppgjøret som "det vanskelige oppgjøret". Ja, det var vanskelig å sette seg til doms over de som på en eller annen måte hadde ytet fienden bistand under okkupasjonen.
Av Tone Njølstad Slotsvik
I vår egen tid er det norske samfunnet preget av religiøst mangfold, men går vi hundre år tilbake var situasjonen en helt annen. Før dissenterloven kom i 1845, hadde ikke andre trossamfunn enn statskirken lov til å etablere seg på norsk jord, og ved overgangen til 1900-tallet var over 96 prosent av befolkningen medlemmer i statskirken.
Av Cora Alexa Døving og Berit Thorbjørnsrud (red.)
Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt, og anerkjent som kulturelt viktige. Idag blir de ofte anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ("mørkemenn"), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse.
Av Ingvild Thorson Plesner og Cora Alexa Døving (red.)
Denne rapporten fra 2009 tar for seg livsfaseriter innen forskjellige livssynsminoriteter i Norge og ulike religions- og livsynspolitiske utfordringer i den forbindelse.
Av Cora Alexa Døving
Hva mener vi med integrering? Hvem skal integreres? Hva forteller minoriteters erfaringer om integreringens vilkår? Kan man være integrert uansett religionstilhørighet? Kan man være integrert uansett kleskodeks? Kan man ha særrettigheter og likevel være integrert?
Av Øivind Kopperud, Vibeke Moe og Vibeke Kieding Banik
Denne antologien reflekterer akademikeren Einhart Lorenz’ forskning og mangeårige virke som veileder og formidler ved Universitetet i Oslo.
Edited by Helle Bjerg, Claudia Lenz and Erik Thorstensen
This book presents new developments in Scandinavian memory cultures related to World War II and the Holocaust by combining this focus with the perspective of history didactics.
Av Einhart Lorenz
Forestillingen om jødene bygger på stereotyper og klisjeer som flertallssamfunnene har formet gjennom århundrer. Jødene ble ofte betraktet som en homogen enhet. Utgangspunktet er at jødisk identitet er knyttet til staten Israel og Holocaust. Dette heftet viser at vi bør slutte med å gå ut fra at det finnes én allmenngyldig jødisk identitet, og at vi heller må snakke om mange identiteter blant jødene.
Av Izabela Dahl og Einhart Lorenz
Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de «en gyllen tidsalder».
Av Per Johan Isdahl
Leger og helsepersonell spilte en sentral rolle i Nazi-Tysklands visjon om å dyrke frem det nazismen oppfattet som en sunn og perfekt folkekropp. Per Johan Isdahl viser i dette heftet både de internasjonale påvirkningene og forbildene og den lengre tyske historien som dannet bakgrunnen for nazistenes eugeniske program
Av Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg
Over hele Europa ser vi grov voldsbruk og diskriminering av rom. I dette hefte reflekterer Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg over diskrimineringen av rom i Norge.
Av Per Johan Isdahl
Leger og helsepersonell spilte en sentral rolle i Nazi-Tysklands visjon om å dyrke frem det nazismen oppfattet som en sunn og perfekt folkekropp. Per Johan Isdahl viser i dette heftet både de internasjonale påvirkningene og forbildene og den lengre tyske historien som dannet bakgrunnen for nazistenes eugeniske program
Av Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg
"Sigøynerne" diskrimineres i alle land i Europa - på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i møte med offentlige institusjoner som utdannings- og helsevesenet. Stereotypier og fordommer om rom er like over hele kontinentet, også i Norge. Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg søker i dette heftet å finne røttene og utviklingen av disse stereotypiene. De viser hvordan vi kan snakke om en egen form for rasisme mot rom, en antisiganisme, og hvordan det har vært en kontinuitet i antisiganske holdninger helt siden rom kom til Norge.
HL-senteret gjennomførte i perioden august 2010 – mai 2012 en kvantitativ undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Dette er den første omfattende befolkningsundersøkelsen i Norge på dette feltet.
Av Kjetil Braut Simonsen
Den norske bondebevegelsen i mellomkrigsårene var sterkt preget av fremmedfiendtlig og jødefiendtlig tankegods. I dette heftet retter Kjetil B. Simonsen blikket nettopp mot antisemittismen og rasetenkningen i norsk bondebevegelse i 1920- og 30-årene.
Av Anton Weiss-Wendt
Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin.
Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin.
By Anton Weiss-Wendt
The UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide has often been criticized as an inadequate instrument of international law. Indeed, the text of the Convention differs from the original concept conceived by the lawyer Raphael Lemkin.
