I tiden før Holocaust var Polen et sentrum for jødenes religiøse liv. I selve ordet «Polen» fant religiøse jøder en forklaring for at staten hadde ene særstilling i den århundrelange utviklingen av en egen kultur. «Polania» kan deles i tre hebraiske ord: «po» («her»), «lan» («bror») og «ya» («gud») og ordet Polin i to: «po» («her») og «lin» («opphold deg»).
Da Polen ble delt mellom stormaktene på slutten av 1700-tallet, kom jødene under russike, østerrisk og prøysisk lovgivning. I Mellom- og Vest-Europa begynte man å se med forakt og hat på det de kalte «de primitive østjødene». Under annen verdenskrig ble disse den største offergruppen. Tilintetgjørelsen av de østeuropeiske jødene inbefattet også at en del av verdens kulturarv forsvant: en rik religiøs kultur, et språk, bygninger, gravlunder, tradisjoner og kulturelle røtter.
Izabela A. Dahl er PhD i jødisk historie og ansatt ved Humboldt Universitetet i Berlin
Einhart Lorenz er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i Oslo