Den 28. februar 2018 inviterte HL-senteret, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO til fagseminar på Litteraturhuset. Dette er en samling av innleggene som ble holdt.
Rapporten er en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter (2012)". Den nye studien inneholder også en utvidet del om befolkningens holdninger til muslimer samt en egen undersøkelse om jøder og muslimers holdninger og erfaringer. Minoritetsstudien inkluderer også kvalitative gruppeintervjuer med jøder og muslimer.
Hvor ofte forekommer antisemittiske voldshendelser i dagens Europa, og hvilken vei går utviklingen? Hvor utsatt er de jødiske befolkningene i ulike land? Og hvem står bak ugjerningene? Denne rapporten, utgitt av HL-senteret og Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved UiO, presenterer noen tentative funn om voldelig antisemittisme i et utvalg europeiske land og foreslår retninger for videre forskning.
Les rapporten på norsk eller engelsk.
HL-senteret utarbeidet i 2016 en rapport, en pilotstudie, for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om antisemittisme i norske medier i dag. Rapporten utgjorde en del av grunnlaget for regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som ble lansert høsten 2016. Her kan du laste ned rapporten.
Konferansen "Er minoritetsvern god realpolitikk? Krig, statskollaps og regimeendring: Minoriteters rettigheter fra Midtøsten til Myanmar." ble arrangert på HL-senteret 5. september 2016.
Ofte stilles en verdibasert politikk for å ivareta menneskerettigheter opp mot realpolitiske hensyn i utenrikspolitikken. Med et spesielt fokus på minoriteters rettigheter var en rekke forskere, praktikere, byråkrater og andre eksperter invitert til å diskutere om en slik motsetning er reell.
av Øystein Hetland
Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare?
av Christopher S. Harper
Professor Johs. Andenæs har kalt landssvikoppgjøret som "det vanskelige oppgjøret". Ja, det var vanskelig å sette seg til doms over de som på en eller annen måte hadde ytet fienden bistand under okkupasjonen.
Av Tone Njølstad Slotsvik
I vår egen tid er det norske samfunnet preget av religiøst mangfold, men går vi hundre år tilbake var situasjonen en helt annen. Før dissenterloven kom i 1845, hadde ikke andre trossamfunn enn statskirken lov til å etablere seg på norsk jord, og ved overgangen til 1900-tallet var over 96 prosent av befolkningen medlemmer i statskirken.
Av Einhart Lorenz
Forestillingen om jødene bygger på stereotyper og klisjeer som flertallssamfunnene har formet gjennom århundrer. Jødene ble ofte betraktet som en homogen enhet. Utgangspunktet er at jødisk identitet er knyttet til staten Israel og Holocaust. Dette heftet viser at vi bør slutte med å gå ut fra at det finnes én allmenngyldig jødisk identitet, og at vi heller må snakke om mange identiteter blant jødene.
Av Izabela Dahl og Einhart Lorenz
Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de «en gyllen tidsalder».
Av Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg
Over hele Europa ser vi grov voldsbruk og diskriminering av rom. I dette hefte reflekterer Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg over diskrimineringen av rom i Norge.
Av Per Johan Isdahl
Leger og helsepersonell spilte en sentral rolle i Nazi-Tysklands visjon om å dyrke frem det nazismen oppfattet som en sunn og perfekt folkekropp. Per Johan Isdahl viser i dette heftet både de internasjonale påvirkningene og forbildene og den lengre tyske historien som dannet bakgrunnen for nazistenes eugeniske program
Av Kjetil Braut Simonsen
Den norske bondebevegelsen i mellomkrigsårene var sterkt preget av fremmedfiendtlig og jødefiendtlig tankegods. I dette heftet retter Kjetil B. Simonsen blikket nettopp mot antisemittismen og rasetenkningen i norsk bondebevegelse i 1920- og 30-årene.
Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin.
The UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide has often been criticized as an inadequate instrument of international law. Indeed, the text of the Convention differs from the original concept conceived by the lawyer Raphael Lemkin.
Sionisme er både et ord og en ideologi med mange forskjellige valører, fortolkninger og implementeringer. Theodor Herzl er det navnet mange forbinder med sionismen, men Herzl er kun én av mange tenkere i sionismens historie.
