Denne kronikken ble publisert i VG, 12. mars 2021: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/EpzP1A/holocaust-senteret-er-utestengt-av-facebook
Utestengingen fra Facebook var helt uforståelig for HL-senteret og for de 12 ansatte. Flere forsøkte forgjeves å gjenopprette profilene sine. De ble møtt med en standardmelding om at Facebook-kontoen var deaktivert fordi den ikke fulgte deres standard.
Facebook er Norges største sosiale medieplattform og ifølge Ipsos SoMe-tracker av 2020 har hele 83 % av Norges befolkning en brukerkonto. Som eneste Holocaustsenter i Norden er derfor tilstedeværelsen på plattformen særdeles viktig. Innholdet som formidles på HL-enterets Facebook-profil og andre kommunikasjonsplattformer er forskningsbasert, opplyst og engasjerende kunnskap om Holocaust og andre folkemord, om antisemittisme, diskriminering, rasisme og ekstremisme. Målet med innholdet er å øke kunnskap, fremme forståelse, inkludering og samhold I et samfunn som i økende grad består av fake news og en polarisert debatt.
Når standarder jobber mot sin hensikt
I følge Facebooks egne hjemmesider har deres standarder som mål å skape en trygg arena hvor mennesker kan dele sine tanker og ideer uten at noen blir møtt med hatefulle ytringer eller andre støtende kommentarer. Innhold som blir delt vurderes ut ifra offentlighetens interesse opp mot risikoen for skade, og ifølge Facebook selv retter man seg etter internasjonale standarder for menneskerettigheter ved en slik vurdering.
At Facebooks standarder kan være skapt med den hensikt å stoppe spredning av for eksempel Holocaustbenektelse, og støtende, antisemittisk, diskriminerende og rasistisk innhold, lyder bra og er forståelig. Men de kan rett og slett ikke brukes dersom håndhevelsen av dem gjør at HL-senterets profil som nettopp arbeider med samme målsetting også blir rammet av sensur og deaktivering.
Facebook som redaktør
Når debatten florerer omkring HL-senterets mange fagfelt - om Holocaust, andre folkemord, antisemittisme, minoriteters livskår, rasisme, diskriminering og ekstremisme er det viktig at aktører som sprer forskningsbasert kunnskap får plass. Så hvordan kan verdens største sosiale medie-plattform som i følge seg selv jobber hardt mot spredning av fake news, aktivt fjerne forskningsinstitusjoner fra arenaen?
Vi har denne uken spurt, skrevet brev på norsk og engelsk til og purret Facebooks representanter i Norge, og har i grunnen bare mottatt svaret om at saken skal gis prioritet. Men dagene går. Vi har ikke større forventninger til at Facebook svarer på denne kronikken enn til at de svarer på våre forespørsler i sine egne kanaler. Facebook har bukten og alle endene av den offentligheten de har skapt. Men da er det desto viktigere at andre som bruker denne offentligheten er klar over hvordan de utøver sin makt over ordskiftet vårt.