Kronikken sto på trykk i Aftenposten 30.11.2023
Kort tid etter invasjonen i 1940 okkuperte tyskerne Universitetets aula og andre store forsamlingslokaler i Oslo.
I løpet av de første tre årene med okkupasjon ble Det Norske Studentersamfund oppløst, rektor arrestert og flere protester gjennomført. Så, 30. november 1943, kom den dramatiske dagen: Gestapo slo til med en nøye koordinert aksjon. Tyske soldater pågrep enhver mannlig student de kom over. Minst 1200 ble arrestert.
Mange ble løslatt etter noen dager, uker eller måneder, men 644 ble deportert til Tyskland. Halvparten havnet i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den andre halvparten gjennomgikk omskoleringsforsøk i Sennheim, men motsto trykket på å bli troende nasjonalsosialist. 17 døde som følge av fangenskapet.
Betydningen av akademisk frihet
Studentene bar ikke våpen, men ytte motstand gjennom argumentasjon og kritikk. Tyskerne oppfattet dem likevel som en stor trussel.
Akademisk frihet er – som de andre grunnleggende menneskerettighetene – uadskillelig knyttet til et velfungerende demokrati. Denne friheten er noe av det første som forsvinner når ikke-demokratiske regimer etablerer seg.
En forutseende nobelprisvinner
I desember 1922 holdt Fridtjof Nansen sitt Nobel-foredrag i Aulaen. Han hadde nettopp mottatt fredsprisen for sitt arbeid for flyktninger og hadde ledet den store innsatsen med å føre krigsfanger fra 1. verdenskrig tilbake til sine hjemland.
Nansen beskrev et herjet Europa og en verdenssjel som var syk til døden. Han så et Europa som trakk seg inn i seg selv, så kimen til økt nasjonalisme og proteksjonisme.
Følgene av dette kjenner vi: økonomisk krise, massearbeidsløshet, fremvekst av fascisme, kommunisme og nazisme. Og en ny fryktelig krig.
Bolverk mot -ismer og farlige ideologier
Russlands invasjon av Ukraina minner igjen om krigens pinsler. Det samme gjør krigen mellom Israel og Hamas. Også andre steder i verden herjes mennesker av konflikt og voldelige sammenstøt.
Slikt vekker frykt, sorg, sinne og en følelse av håpløshet hos mange. Akkurat nå ser vi utslagene i sosiale medier, gjennom demonstrasjoner i gater og på torg, i underskriftskampanjer og politisk debatt. Stereotypiske fiendebilder og hat blomstrer opp.
Universitetene er pålagt en spesiell rolle – i både rolige og mer turbulente tider: ivareta den akademiske ytringsfriheten og sørge for verditrygge og autonome institusjoner. Universitetene må være et sted hvor nye generasjoner lærer å stå opp for sine nyanserte, kunnskapsbaserte meninger, lærer å stå støtt i tydelig uenighet.
Et stort ansvar
Vi lever i tider hvor krig, konflikt og menneskelig lidelse har kommet tett på oss. Det gjør markeringen av studentarrestasjonene i Oslo høyst relevant.
Studentene kom tilbake etter krigen som overbeviste antinazister, og mange inntok ledende roller i gjenoppbyggingen av det demokratiske Norge.
Det hviler et stort ansvar på hver enkelt av oss å aldri glemme, å yte motstand mot totalitære tendenser og å arbeide for forsoning og samarbeid slik at krig ikke stadig blir kommende generasjoners skjebne.
Kronikken er skrevet av Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, og Svein Stølen, rektor på UiO.