Om lag 300 personer møtte opp på Akershuskaia for å minnes ofrene for Holocaust og de sovjetrussiske troppenes frigjøring av utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau, der de møtte 7000 gjenværende syke og utsultede fanger. Titusener var sendt ut på dødsleire like før.
Markeres over hele verden
Den internasjonale Holocaustdagen markeres over hele verden, og flere steder i Norge.
HL-senteret har ansvaret for den nasjonale markeringen på Akershuskaia i Oslo, der norske jøder ble deportert og sendt sjøveien med endestasjon Auschwitz-Birkenau i 1942 og 1943. I år holdt Angel Margarita Jansen appell for romene, Sven Egil Omdal for de politiske fangene og rabbiner Joav Melchior for jødene. Hovedtaler var statsminister Jonas Gahr Støre, og ordfører i Oslo, Marianne Borgen, kom med en hilsen på vegne av Oslo by.
Fornektelse av menneskerettigheter vil ende med vold og mord
«Det er ikke mulig å først frata mennesker deres naturlige rettigheter, som alle mennesker fortjener, og deretter stoppe volden når den kommer. Enhver fornektelse av menneskerettigheter, uansett begrunnelse, vil ende med vold og mord. Dere må huske og aldri glemme, at den forferdelige skjebnen til våre fedre ikke oppsto på én dag. Det er mulig at den første handlingen mot jødene ikke ble opplevd som så dramatisk, men denne var nok til å stemple jødene som annerledes, og det la grunnen til enda flere voldshandlinger. Tror dere at vår tid er immun mot gjentagelse av mørk, ekstrem og uhemmet fanatisme?»
Sitatet er fra 1855, og tilhører Rabbiner Samson Rafael Hirsch. Han advarte mot å slette en bønn som ble lest i synagogene på lørdager, til minne om jødene i Vest-Europa som ble massakrert under korstogene i 10 og 11 hundretallet.
-Dette var riktig i 1855, og enda riktigere for oss i dag når vi minnes den største forbrytelsen, Shoa, sa Rabbiner Joav Melchior fra Det Mosaiske Trossamfund i sin appell.
-Det er bare å løfte blikket og se at hatretorikk, falske anklagelser, stempling og krig eksisterer i dagens Europa. Det kan skje igjen!
"Tror dere at vår tid er immun mot gjentagelse av mørk, ekstrem og uhemmet fanatisme?"
Fred er ingen selvfølge
-Vi takker Gud for at Norge ikke er hva det var. Men ingenting er umulig, heller ikke at freden tar slutt. Så glem aldri! For det vi lærer av historien og av å lese tidens tegn, er det som kan redde livet til minoriteter som vår, og mange andre, sa 19 år gamle Angel Jansen i sin appell for romene.
"For det vi lærer av historien og av å lese tidens tegn, er det som kan redde livet til minoriteter som vår, og mange andre"
Ordfører Marianne Borgen tok utgangspunkt i minnesmerket til Antony Gormley på Akershuskaia:
- Minnesmerket med de tomme stolene er et godt bilde på savn og tapte liv. Det er heller ikke tilfeldig at stolryggene står vendt mot samfunnet som sviktet. Politi og drosjesjåfører i Oslo deltok i deportasjonene. Samtidig var det også enkeltpersoner som reddet mange mennesker over til Sverige. Folk tok aktive valg, som hadde skjebnesvangre konsekvenser, som vi må lære noe av, sa Borgen.
Foto: Trond Heggelund.
Tanken er fri
Journalist og forfatter av boken «Nordmennene i Sachsenhausen», Sven Egil Omdal, holdt appell for de politiske fangene. Til sammen var flere enn 40 000 nordmenn politiske fanger under okkupasjonen.
-Ved å fengsle ideene, styrket nazistene dem. Ved å samle sine mest bevisste motstandere i leirer, skapte okkupantene politiske verksted. Verksted hvor det ble utviklet planer for et ganske annerledes og bedre samfunn. Selv om tilværelsen i leirene kunne føles komplett meningsløs, forsto fangene at det systemet som hadde sendt dem dit, lot seg bekjempe. Med tiden vokste også vissheten om at nazismen kom til å tape. Kroppene var sperret inne bak piggtråd og høyspentgjerder, men tanken var fri. Én av disse frie tankene fikk en kort og konsis form: Aldri mer! Aldri mer et totalitært samfunn. Aldri mer tortur og lidelse for å utøve de grunnleggende rettighetene ethvert menneske har. Aldri mer konsentrasjonsleirer, sa Omdal i sin appell.
"Kroppene var sperret inne bak piggtråd og høyspentgjerder, men tanken var fri"
Holocaustoverlevende lever i stor fattigdom
- Verden rundt oss er ikke som den var for et år siden. Det er krig i Europa. I Ukraina lever 10 000 holocaustoverlevende, som nå, i høy alderdom, etter å ha overlevd Holocaust, opplever å bli flyktninger i eget land og opplever aggressiv krigføring. Man regner med at det i dag lever om lag 275 000 holocaustoverlevende i over 40 land i verden. Mange lever i stor fattigdom, særlig i land som var del av det tidligere Sovjetunionen, men også i USA og i Israel, sa Guri Hjeltnes, direktør på HL-senteret, i sin tale.
Se opptak fra minnemarkeringen av Den internasjonale Holocaustdagen 2023
Oversikt over alle arrangementene i Norge i anledning Den internasjonale Holocaustdagen