Dembra arrangerer nasjonal 10-års jubileumskonferanse 2.-3. november. Ett av mange temaer på agendaen er blitt sørgelig brennaktuelt i det aller siste: Internasjonale konflikter som direkte kan angå og berøre barn også i den etter hvert mangfoldige norske skolen.
- Dialog er stikkord for forebygging av polarisering, fordommer og hat når konflikt er temaet. Vi skal i vår sesjon ha fokus på hvordan lærere kan jobbe bredt med å styrke dialogiske ferdigheter og håndtere samtaler i klasserommet på en måte som unngår polarisering og skaper forståelse for ulike perspektiver og erfaringer, sier Ingun Steen Andersen, som sammen med Line Røst Thorsrud fra Nansen Fredssenter og Anna Aase Ugland fra Arkivet skal lede konferansens sesjon om dette temaet.
Økt spenningsnivå blant elevene
Hun forteller at mange lærere tar kontakt for å få råd om hvordan de på en god måte kan håndtere samtaler i klasserommet om denne og andre internasjonale konflikter. De opplever et økt spenningsnivå blant elevene, og synes det er vanskelig å vite hvordan de skal respondere.
- Vi må være forberedt på at krigen i Midtøsten, som har medført opphetede debatter og hatefulle og generaliserende karakteristikker på begge sider i konflikten, kan skape sterke følelser blant noen elever og berøre mange. Vi ser at konflikten fører til flere konkrete uttrykk for økt antisemittisme og muslimfiendtlighet også i Norge, og dette er det svært viktig å ta på alvor og ta opp i klasserommene.
Vi ser at konflikten fører til flere konkrete uttrykk for økt antisemittisme og muslimfiendtlighet også i Norge
- Mange elever har nå sterke erfaringer med seg inn i klasserommet, enten hjemmefra, fra sosiale medier eller fra samtaler og opplevelser med andre. Bagasjen de har med seg kan ha gjort at de har dannet seg oppfatninger som ikke alltid er like nyanserte. Da blir det ekstra viktig å ta alle på alvor og møte dem på en klok og ivaretakende måte, samtidig som vi viser hvor viktig det er å unngå enkle generaliseringer og fordommer mot grupper, sier Andersen.
Redde for å trå feil
Hun viser til at mange lærere er redde for å trå feil når de skal håndtere disse samtalene i klasserommet, og at de er bekymret for å åpne opp for noe som blir uhåndterbart eller skaper mer konflikt enn det bygger broer.
- Hvordan kan lærerne håndtere disse kontroversielle temaene på en best mulig måte?
- For det første er dette et tema som man ikke gjør seg ferdig med på en time. Man må tenke bredt på hvordan man angriper det, og hvordan man legger til rette for flere samtaler i mange fag og med enkeltelever, sier Andersen.
Hun understreker nødvendigheten av å stimulere til kritisk tenkning.
- Vi må lære elevene å forstå at de må forholde seg kritisk til informasjonen de får. De må få verktøy til å gjenkjenne dehumaniserende språk og generalisering på gruppenivå i de ofte polariserte debattene som pågår.
- De må lære å skille mellom jøder generelt, israelere og Israels politikk, mellom Hamas, palestinere og muslimer, og lære å stå opp mot hat som rammer helt uskyldige enkeltpersoner. Ikke minst må de forstå at mediebildet er komplekst, og at de må søke informasjon fra flere kilder, sier Andersen.
Gi åpne rom
I tillegg til å lære elevene kritisk tenkning legger hun vekt på at skolen må skape åpne rom der elevene får komme med sine erfaringer og tanker.
- Vi må gi plass til følelser, uro, kanskje også til sinne og frykt. Vi må være i stand til å ta imot dette, og ikke være så redde for at elevene skal si noe feil. Det aller viktigste er at vi anerkjenner deres erfaringer og gir mulighet til å gå i dialog.
- Hvis elevene får trygghet til å være seg selv og gi uttrykk for sine tanker og spørsmål, er det lettere for læreren å presentere ulike perspektiver på saken, slik at elevene kan forstå at deres erfaringer og synspunkter kanskje ikke er det hele og store bildet, og at det kan være noe de ikke ser.
- Vi skal forsøke å møte elevene der de er, men samtidig gi dem muligheten til å løfte blikket og se at det kan finnes andre synsvinkler enn deres egen. Og at det kan finnes elever i klasserommet eller ellers som har andre erfaringer som vi trenger å lytte til for å forstå verden, sier Andersen.
Dialog som verktøy
Dialog står sentralt i sesjonen hun skal være med og lede: Hvordan lærere kan jobbe systematisk og langsiktig med å styrke evnen til dialog, og hvordan dette kan ruste alle til å håndtere situasjonen når det kommer opp temaer i klasserommet av kontroversiell og sensitiv art.
Andersen understreker at grunnlaget for god dialog er at man virkelig er villig til å lytte til andre, at man respekterer dem og behandler dem som likeverdige. Dialog er et viktig element i demokratisk kultur.
- Bygging av gode samtalefellesskap, der elevene trenes til å møte hverandre med empatisk nysgjerrighet og se på ulikhet som en ressurs for å lære, er sentralt for å kunne håndtere et mangfoldig samfunn. Da må vi også oppøve det Dembra kaller tvetydighetstoleranse, sier Andersen.
Søke svar sammen
Hun er opptatt av at elevene skal lære å tåle at ikke alt er svart/hvitt, og at man ikke alltid har fasiten. - De må lære seg kunne stå i det undrende, utforskende og åpne landskapet, der det noen ganger er vanskelig å vite hva som er riktig og galt, sant og usant, og vi må søke svar sammen.
Dette gjelder for mange av de andre litt betente temaene konferansen også tar opp, som rasisme, kjønn og radikalisering.
- I disse temaene er det ikke alltid lett å se Løsningen med stor L eller Sannheten med stor S. Vi må lære elevene å lytte seg fram og la andre stemmer få rom. Slik bygger vi klassen som et uenighetsfellesskap, der det ikke er så farlig å være uenig og anerkjenne hverandres rett til å ha egne meninger og erfaringer, sier Andersen.
I disse temaene er det ikke alltid lett å se Løsningen med stor L eller Sannheten med stor S
Motarbeide fordommer
Hun peker på at når man i klasserommet skal ta opp en aktuell konflikt, er det viktig å understreke hvert enkelt individs menneskeverd – altså det motsatte av den dehumaniserende gruppetenkningen, generaliseringen og fordommene.
- Å jobbe med dialog er å lære å møte hvert enkelt menneske på en anerkjennende, lyttende måte. Det er svært viktig å få elevene til å klare å se at selv om noen som tilhører en gruppe gjør noe vi synes er helt forferdelig, må vi ikke skape fordommer om at dette gjelder for alle som tilhører gruppen, sier Andersen.
Nyansert kunnskap
Hun understreker at skolen må tenke helhetlig og jobbe innenfor mange fag samtidig for både å gi kunnskap og belyse konflikten i Midtøsten fra flere vinkler, samtidig som man jobber forebyggende med skolemiljø og relasjoner.
- Elevene trenger nyansert kunnskap om historien og konteksten når det gjelder denne aktuelle konflikten. Samtidig trenger de å øve opp evnen til å kunne snakke sammen. Engasjement i seg selv er bra, og kunsten er å kanalisere engasjementet og berørtheten på en god måte inn i demokratiet.
- Elevene skal oppleve at de har en stemme og at deres sinne eller opplevelse av urettferdighet blir hørt. Da er det mye større sjanse for at de ikke drives inn i gruppefiendtlighet og mekanismer som genererer polarisering og radikalisering, sier Andersen.
Lærernes situasjon
I sesjonen om internasjonale konflikter i klasserommet, vil man også ta for seg lærernes situasjon.
- Også lærerne kan ha følelser knyttet til denne konflikten. Det er tungt å møte dette temaet gjennom nyhetene hver dag, og det er vanskelig å være lærer i den situasjonen. Da blir det viktig at lærerne tar et skritt tilbake og reflekterer over egne posisjoner og følelser. Samtidig blir det viktig å jobbe sammen som et profesjonsfellesskap, styrke hverandre og trygge hverandre i hvordan vi kan håndtere det, sier Andersen.
Samtidig understreker hun betydningen av at lærerne prioriterer å legge til rette for god dialog om tematikk som berører oss, og ikke skyve temaet under teppet.
- Man bør bruke anledningen når slike konflikttemaer kommer opp til å jobbe med demokrati og medborgerskap. Jobbe med det å kunne tåle mangfold, uenighet og meningsbrytning og lære seg til å respektere andre, sier Andersen.