Antisemittiske holdninger øker i Norge

Kartleggingen ble gjort i januar/februar 2024, altså noen måneder etter terrorangrepet fra Hamas på Israel 7. oktober og mens den israelske krigføringen i Gaza eskalerte. Hensikten var å undersøke om holdninger til jøder og muslimer hadde endret seg etter tilspisningen i den israelsk-palestinske konflikten.

- Det er rimelig å koble resultatene fra Norge til den aktuelle situasjonen. Våre funn gjenspeiler et internasjonalt bilde der antisemittismen øker i mange land. Vi mener at eskaleringen i Midtøsten danner bakgrunnen for at utviklingen gjennom flere år med reduksjon i antisemittiske holdninger, nå er snudd, sier forsker Vibeke Moe ved HL-senteret.

Hun understreker at hovedbildet fra tidligere undersøkelser likevel ligger fast.

– Norge er fortsatt blant landene med relativt liten utbredelse av tradisjonelle antisemittiske holdninger, omtrent på nivå med andre land i Nordvest-Europa, sier Moe.

Undersøkelsen inneholder et utvalg av de spørsmål som ble stilt i HL-senterets kartlegging om nordmenns holdninger til jøder og muslimer i 2011, 2017 og 2022. Dermed gir svarene et bilde av utviklingen over tid.

Når det gjelder holdninger til muslimer, er resultatene stabile sammenlignet med HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2022. Muslimfiendtlighet er fremdeles langt mer utbredt enn negative holdninger til jøder. 31 prosent har utpregede fordommer mot muslimer.

– At holdningene er uendret siden forrige måling, tyder på at muslimfiendtlighet i mindre grad er påvirket av situasjonen i Midtøsten. På et direkte spørsmål om respondentene selv opplever at de har fått mer negative syn på muslimer som følge av Hamas’ angrep, svarer likevel 35 prosent bekreftende, sier Moe.

Norge er fortsatt blant landene med relativt liten utbredelse av tradisjonelle antisemittiske holdninger, omtrent på nivå med andre land i Nordvest-Europa

Alle former for antisemittisme har økt

Undersøkelsen skiller analytisk mellom tre dimensjoner av antisemittiske holdninger: fordommer (støtte til stereotypiske forestillinger), sosial avstand (syn på naboskap og vennskap) og en følelsesmessig dimensjon som måler motvilje og sympati. Svarene for hver av dimensjonene er analysert gjennom bruk av indekser, likt som ved de tidligere undersøkelsene. Indeksene bygger på flere spørsmål med variert innhold og utforming, og ser på helheten i svarmønsteret. Dette gir mer pålitelige mål fordi betydningen av tilfeldige målefeil reduseres. Det gir også mulighet for å oppnå mer valide (dekkende) mål for sammensatte egenskaper, som ikke kan fanges opp av enkeltspørsmål.

Resultatene viser at alle tre dimensjoner av antisemittisme har økt siden 2022. Andelen er nå omtrent på nivå med det som ble målt i 2011. En positiv utvikling med gradvis nedgang i utbredelsen av antisemittisme i Norge er dermed snudd. Et viktig spørsmål fremover vil være om endringen er av varig karakter.

Den største endringen gjelder indeksen som måler motvilje, altså negative følelser/antipati overfor jøder. Mens 4,7 prosent hadde høy score i 2022, viser resultatene nå at 8,6 prosent i befolkningen utrykker motvilje mot jøder.

Indeksen for fordommer viser at 11,5 prosent av den norske befolkning har utpregede fordommer mot jøder, det vil si at de støtter flere av de stereotypiske forestillingene i undersøkelsen. Blant påstandene som har høyest støtte, er «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre» (21 prosent støtte) og «Jøder er blitt rike på andres bekostning» (17 prosent). 12 prosent støtter at «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt». Dette er også blant de påstandene der støtten har økt mest i HL-senterets undersøkelse.

- Påstandene har et innhold som kan relateres til den offentlige debatten rundt Israel og den pågående krigen. Det er mulig vi her ser en påvirkning, sier Moe.

- Delvis har antisemittiske forestillinger vært reprodusert i debatten. Det er vanskelig å vite hva som ligger bak respondentenes svar, men det kan også være snakk om en mer indirekte påvirkning gjennom temaer som har gått igjen, for eksempel fremstillinger av sionisme som en rasistisk ideologi om jødisk overlegenhet. En mer konspiratorisk påstand hevder at Israel lot terrorangrepet skje for å ha en anledning til å gå til krig mot Gaza. Analysene viser en sammenheng mellom støtte til dette synet og antisemittiske holdninger, forteller Moe.

Antisemittisme manifesteres på svært ulike måter. Det er ikke nødvendigvis slik at det å ha fordommer gir seg utslag i negative syn på sosial kontakt med jøder.

– Våre beregninger viser at det er 5,5 prosent som ikke ønsker sosial kontakt med jøder i form av naboskap eller vennskap, altså er slike syn mindre utbredt enn støtten til stereotypiske forestillinger. Beskrivelsen i undersøkelsen indikerer at kontakten gjelder jøder i Norge, det kan ha hatt betydning for resultatene.

– Det er også et stort flertall (78 prosent) som mener at jøder er gode norske borgere. De stereotypiske forestillingene i fordomsindeksen utgjør til sammenligning abstrakte størrelser som i mindre grad er relatert til norske forhold – dermed kan de også lettere knyttes til en internasjonal situasjon, som den israelsk-palestinske konflikten, sier Moe.
 

Resultatene viser at alle tre dimensjoner av antisemittisme har økt siden 2022

Antisemittisme er aldri en legitim respons

Europeiske kartlegginger har gjennom flere tiår vist at antisemittisme øker i takt med eskaleringer av konflikten i Midtøsten.

– Den samme tendensen ser vi også i forbindelse med dagens krig mellom Israel og Hamas. Men det er en feilkobling når jøder generelt holdes ansvarlige for Israels handlinger eller når kritiske syn på Israel aktiviserer antijødiske forestillinger. Det er snakk om gruppekonstruksjoner basert på en tett assosiasjon mellom Israel og jøder, men antisemittisme er aldri en legitim respons.

– Det er bred enighet i Norge om at norske jøder skal vernes og ikke holdes ansvarlige for Israels politikk og krigføring mot palestinerne. Manglende evne til å gjenkjenne stereotypiske forestillinger kan likevel bidra til at disse finner veien inn i en Israel-kritisk debatt, sier Moe. I neste omgang kan holdninger påvirkes. Det er verdt å merke seg at en stor andel, 30 prosent, åpent svarer at de er blitt mer negative til jøder generelt som følge av Israels krigføring, sier Moe.

Mens ingen av spørsmålene som inngår i de tre dimensjonene av holdninger nevner Israel eller den israelsk-palestinske konflikten, er en kobling til dette temaet eksplisitt i andre deler av undersøkelsen. Noen av disse påstandene har relativt høy støtte blant respondentene.

Et nytt spørsmål som er tatt inn i kartleggingen for 2024 omhandler for eksempel syn på jøders relasjon til Israel. Påstanden «Jøder er mer lojale mot Israel enn mot landet der de bor» ble støttet av en fjerdedel (28 prosent) av respondentene.

– Ideen om jøders illojalitet kan knyttes til en lang fordomshistorie i Europa. Vår påstand er ikke nødvendigvis uttrykk for et syn om at jøder er direkte illojale, men sier noe om en sterk tilknytning til Israel. Respondenter som støttet påstanden hadde oftere høy score på antisemittismeindeksen enn de som ikke støttet påstanden. 

Det er interessant at resultatet fra årets norske undersøkelse viser lavere støtte enn da amerikanske Anti-Defamation League stilte et lignende spørsmål i Norge i 2014, da var resultatet 40 prosent.
 

Sammenligner med jødeforfølgelsene

Et annet resultat forskerne har merket seg, er den høye støtten til en påstand om at Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig. Mens det i 2022 var omtrent en tredjedel som støttet denne analogien, er resultatet i år hele 51 prosent.

- Dette er et høyt tall, også i internasjonal sammenheng. Referanser til nazismen i tilknytning til beskrivelser av Israel er mye brukt i antiisraelsk retorikk. De siste månedene har dette vært en tydelig del av en opphetet debatt i Norge, synlig både i demonstrasjoner og på internett, sier Moe.

Hun viser til at de fleste jøder i Europa og mange forskere vil anse lignende analogier mellom nazismen og israelsk politikk som eksempler på antisemittiske ytringer og såkalt Holocaust-forvrengning.

– Mange vil peke på at det innebærer en relativisering av Holocaust og i det minste en manglende følsomhet overfor den tragedien som Holocaust representerer, sier Moe. Hun viser også til at det er en velkjent antisemittisk trope å snu opp-ned på de historiske rollene som offer og overgriper. Nazi-analogier kan, når de relateres til jøder, knyttes til hvordan jøder i store deler av europeisk historie er blitt fremstilt som inkarnasjonen av det onde i verden. Analogien representerer en lignende demonisering av Israel.

Forskerne bak HL-senterets undersøkelse har gjort utdypende analyser som viser en viss sammenheng mellom støtte til denne påstanden og antisemittiske holdninger. Moe understreker imidlertid at dette langt fra er hele bildet, de fleste hadde ikke høy score på antisemittisme. Den høye støtten må derfor forklares bredere.

– Noe kan nok forklares med manglende historiekunnskap. Holocaust representerer av flere årsaker en helt spesiell hendelse i historisk sammenheng og analogien holder ikke mål rent faktisk, sier Moe. Manglende kunnskap kan imidlertid ikke forklare den store økningen i støtte til analogien.

–Den høye andelen reflekterer nok først og fremst et sterkt emosjonelt engasjement mot Israel og for palestinerne. Holocaust er blitt et symbol på den ultimative forbrytelsen. De mange referansene til krigføringen mot palestinerne som et «folkemord» kan sannsynligvis også forklare noe av økningen, sier Moe. Referansen til et pågående folkemord har blitt spesielt aktuell gjennom anklagen mot Israel som nå behandles i Den internasjonale domstolen i Haag.  
 

Støtten til palestinerne har økt

I undersøkelsen har man også i år spurt om hvilken av partene i konflikten man holder mest med. Svarene viser at støtten til palestinerne er langt mer utbredt (32 prosent) enn til Israel (11 prosent). Mens støtten til palestinerne har økt med nesten ti prosentpoeng fra 2022, er støtten til Israel stabil.

- Her er det viktig å understreke at støtte til palestinerne er mer utbredt enn antisemittiske holdninger. Det er en stor andel som er kritiske til Israel og israelsk politikk som ikke samtidig har antisemittiske holdninger slik de er definert i undersøkelsen, sier Moe.

Hun peker samtidig på at 45 prosent av de spurte svarer at de ikke holder med noen av partene, eller mener at det er umulig å svare på spørsmålet. Også i de tidligere undersøkelsene har en betydelig andel av respondentene svart på denne måten, selv om andelen nå er redusert (fra 51 prosent i 2022).

– Det viser at den polariserte debatten vi ser i offentligheten, ikke nødvendigvis gjenspeiler synspunktene i befolkningen generelt. Debatten preges av dem som har tatt klar stilling for en av partene, sier Moe.

Samtidig viser undersøkelsen at tilliten til israelske lederes ønske om fred er fallende. Nå er troen på at palestinske ledere ønsker en løsning på konflikten langt større enn tilliten til israelernes fredsønske, henholdsvis 31 og 16 prosent.

Nå er troen på at palestinske ledere ønsker en løsning på konflikten langt større enn tilliten til israelernes fredsønske

Antisemittisk arv

Ifølge Moe har forskerne på HL-senteret tolket nedgangen i negative holdninger til jøder etter 2011 blant annet som et resultat av økt oppmerksomhet rundt de problemer antisemittisme utgjør i samfunnet.

- Det er jo ikke mindre oppmerksomhet rundt antisemittisme nå, kanskje tvert imot. Dette kan tyde på at utviklingen i Midtøsten påvirker holdninger mer enn vi har forstått tidligere. De tidligere undersøkelsene har vært gjennomført i perioder da situasjonen i Midtøsten har vært relativt rolig.

Moe påpeker at antisemittiske ytringer ikke nødvendigvis er et tegn på dypere antisemittiske holdninger.

– Det er en sterk norm mot antisemittisme i vårt samfunn. Det er de aller færreste som vil gi seg selv merkelappen «antisemitt». Men fordi antisemittiske forestillinger har en dyp kulturell forankring, kan de videreføres uten at den som ytrer seg er bevisst den antijødiske arven eller har noen antisemittisk intensjon. Stereotypiske forestillinger med en lang historie kan aktiveres i forbindelse med kriser og konflikt. Når de blir mer akseptert i den offentlige debatten, har de et potensial til å påvirke holdninger, sier Moe.

Fordi antisemittiske forestillinger har en dyp kulturell forankring, kan de videreføres uten at den som ytrer seg er bevisst den antijødiske arven eller har noen antisemittisk intensjon