I år er det 30 år siden folkemordet i Rwanda og vedtaket om opprettelsen av FNs straffedomstol for Rwanda (ICTR). Domstolens rettspraksis var nybrottsarbeid som bidro til den internasjonale rettsutviklingen og skapte ny rettstilstand om menneskerettigheter i væpnede konflikter.
ICTR var den første internasjonale domstol som avsa fellende dom over personer ansvarlig for folkemord, og den første domstol som slo fast at voldtekt kan utgjøre folkemord. ICTR var også den første domstol som holdt medier ansvarlige for medvirkning til folkemord.
Rwanda-domstolen behandlet saker mot over 90 personer, og de fleste tiltalte ble dømt. De tiltalte var ledere i 1994, som statsministeren og andre høytstående politiske og militære ledere. Dermed ble det fastslått at ingen er hevet over loven, uansett samfunnsposisjon. Også den praktiske gjennomføringen av de omfangsrike rettssakene ga erfaring som er kommet til nytte i senere rettsoppgjør.
Forebygging av folkemord
Som en konsekvens av at det internasjonale samfunn ikke hadde klart å forhindre disse forbrytelsene, til tross for klare advarsler og tilstedeværelsen av fredsbevarende styrker fra FN, ble det satt i gang arbeid for å utvikle forebyggende tiltak.
Det viktigste er beskyttelsesansvaret, eller "responsibility to protect" – et prinsipp som skal forhindre folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten. Dette prinsippet fastslår at ansvaret for å forhindre slike overgrep tilligger hver enkelt stat, men i siste instans også det internasjonale samfunn. Et annet viktig tiltak er etableringen av en internasjonal straffedomstol, ICC, som ble opprettet i etterkant av Jugoslavia- og Rwandatribunalene.
Den norske folkerettseksperten og tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse var medlem av Rwanda-domstolen fra 1999 til 2009, hvorav fire år som domstolens president. Møse er blant deltakerne under konferansens paneldebatt, som ledes av HL-senterets forskningsleder Ellen Stensrud.
I tillegg til Møse og statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik fra UD skal en rekke sentrale internasjonale navn bidra under konferansen. Blant dem er FNs spesialutsending for seksuell vold i konfliktområder, Pramila Patten, som er hovedinnleder. Konferansen arrangeres i samarbeid med PRIO Centre on Gender, Peace and Security og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Voldtekt som våpen i krig
Etter at det ble klarlagt at massevoldtekt og annen seksuell vold er i strid med folkemordkonvensjonen, har oppmerksomheten og forskningen rundt slike overgrep som våpen i krig og konflikt økt betraktelig.
Dokumentasjonen av denne type vold er intensivert, og spesialutsending Patten kunne i april presentere generalsekretærens 15. årsrapport om konfliktrelatert seksuell vold for FNs sikkerhetsråd. Den omfatter 3688 FN-verifiserte saker i 2023, en økning på hele 50 prosent fra året før. 95 prosent av overgrepene var begått mot kvinner og jenter.
I Pattens rapport til Sikkerhetsrådet nevner hun flere land og områder der kvinner er spesielt utsatt, som Sudan, Haiti og Den demokratiske republikken Kongo (DRC).
Våpen, spesielt skytevåpen, er involvert i mellom 70 og 90 prosent av de dokumenterte seksuelle overgrepene, og andelen ofre som blir drept etter overgrepene er økende. Hun har derfor tatt sterkt til orde for å bruke sanksjoner og andre verktøy for å stoppe flommen av våpen til grupper som benytter seksuell vold i sin kamp for makt.
Patten og hennes team var tidligere i år i Israel, invitert av den israelske regjering. Hun konkluderer med at det er rimelig grunn til å anta at det ble begått seksuelle voldshandlinger på minst tre steder i forbindelse med Hamas-angrepet i Israel 7. oktober, og at også israelske gisler kan ha blitt, og fortsatt blir, utsatt for slik vold.
I rapporten nevnes også ukrainske kvinner som har flyktet fra russisk krigføring, og som i en sårbar situasjon risikerer å bli utsatt for trafficking.
Kjønnsperspektivet i forebygging
Kjønnsperspektivet har også fått større oppmerksomhet i arbeidet med å forebygge folkemord og andre overgrep, men fortsatt gjenstår det noe før det har fått fullt gjennomslag, opplyser HL-senterets Ellen Stensrud.
– Et kjønnsperspektiv innebærer at man anerkjenner hvordan kvinner blir rammet av seksuell vold i krig, noe Rwandatribunalet og senere rettsoppgjør har dokumentert. Men et kjønnsperspektiv innebærer også å se på kvinner som aktører i forebygging og dokumentasjon, ikke bare som ofre.
I arbeidet med forebygging trenges gode indikatorer. Når kvinner i et område opplever økende grad av alvorlige overgrep, kan dette være en indikator på opptrapping av en voldelig konflikt. Kvinner kan også være viktige i arbeidet med å forebygge og dokumentere grove menneskerettighetsbrudd i sine lokalmiljøer sier hun.
FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina
Erik Møse representerer de lange linjer under konferansen, helt fra Rwanda-domstolen til dagens granskning av menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser i Ukraina – et arbeid i FN-regi som han leder.
Selv om både domstolen og undersøkelseskommisjonen omhandler menneskerettighetsbrudd i væpnet konflikt, skiller de seg fra hverandre på vesentlige punkter.
– Rwanda-domstolens påtalemyndighet etterforsket sakene i Rwanda, hovedsakelig ved å avhøre øyenvitner. Vitnene forklarte seg i retten flere år etter at de straffbare handlingene ble begått. FNs undersøkelseskommisjon er ikke en straffedomstol, men samler bevis til bruk for internasjonale eller nasjonale straffedomstoler.
Denne etterforskningen skjer samtidig med at krenkelser begås i en pågående konflikt. Bevisene omfatter langt mer enn vitneavhør, for eksempel omfattende dokumentasjon, samt fotografier og videomateriale, sier Møse.
Omfattende krenkelser fra russiske styrker
– Hva er status i arbeidet med å granske mulige krigsforbrytelser i Ukraina?
– Undersøkelseskommisjonen ble opprettet for ett år i mars 2022. Mandatet er senere blitt forlenget og gjelder nå til våren 2025. Det vil da være opp til FNs menneskerettighetsråd å avgjøre om arbeidet skal fortsette. Hittil har vi publisert fem rapporter. Vi har funnet omfattende krenkelser begått av russiske styrker og noen få på ukrainsk side, sier Møse.
– Undersøker dere også anklager om seksuell vold?
– Kommisjonens arbeid gjelder brudd på menneskerettighetene, humanitærretten og internasjonale straffebestemmelser, og våre rapporter redegjør blant annet for seksuallovbrudd fra russisk side.
- Hvilke problemer opplever dere som følge av at dere arbeider mens det fortsatt er krig og kamphandlinger, og er Russland villige til å samarbeide med kommisjonen for å få klarlagt hendelser?
– Pågående kamphandlinger og russisk okkupasjon av enkeltområder, for eksempel Donetsk, medfører at det er noen områder vi ikke får adgang til for å klarlegge hva som skjedde. Russland har konsekvent nektet å samarbeide med kommisjonen, sier Møse.
Motvirke nye krenkelser
– Hva skjer videre med de bevis dere samler inn?
– Ifølge mandatet skal kommisjonen så vidt mulig identifisere enkeltpersoner og enheter som har begått straffbare handlinger. Vi oppbevarer opplysningene slik at de kan brukes i straffesaker for internasjonale domstoler, for eksempel ICC, eller nasjonale domstoler, som ukrainske.
– Har du tro på at kommisjonens arbeid kan ha en preventiv effekt?
– Kommisjonens opprettelse og mandat bygger på at det er svært viktig å reagere mot overgrep for å sikre ansvarliggjøring («accountability»), og at det internasjonale samfunn må fastslå at slike handlinger er uakseptable. Siktemålet er at dette vil motvirke krenkelser, sier Møse.
Les mer om konferansen og meld deg på.