Hun har begynt på et post doc-arbeid om dagliglivet blant vanlige nordmenn og dansker under 2. verdenskrig, både jøder og ikke-jøder.
– I Finland vet man ikke så mye om okkupasjonen av Norge og Danmark. Vi har hatt nok med vår egen krigsopplevelse – vinterkrigen og fortsettelseskrigen. Derfor vil jeg gjerne finne ut mer om hvordan livet var i disse to nordiske landene under okkupasjonen, sier Perämäki.
På HL-senteret har hun fått tilgang på arkivene etter norsk-jødiske Else Mendel og ekteparet Willy (født Rubinstein) og Ruth (født Koklin) Rødner, samt Arkivet etter Ruth Maier, som kom til Norge fra Wien og ble deportert med Donau til Auschwitz. Vår forskningsbibliotekar Jakob Berg-Olsen har hjulpet henne med å finne frem i dokumentene, og både han og direktør og historiker Guri Hjeltnes har gitt henne mange tips om hva hun bør lese og i hvilke institusjoner hun kan lete videre etter andre personlige historier og dokumenter.
Overlevelsestaktikk under krigen
– Hva var det som først gjorde at du som historiker ble interessert i beretninger om dagligliv og familieliv under 2. verdenskrig?
– Jeg har alltid vært interessert i krigen og leste Anne Franks dagbok som barn. Det inspirerte meg til å bli historiker. Post doc-prosjektet er en videreføring av min doktorgradsavhandling, som omhandlet fem unge, jødiske kvinner i Europa og deres taktikker for å overleve under krig og okkupasjon. En av dem jeg skrev om, var Anne Frank. De tre andre er ikke så kjente og er ikke blitt så mye forsket på.
– Hva var deres viktigste overlevelsestaktikk?
– Et fellestrekk var dagbok- og brevskriving. Det hjalp dem til å få grep om sin tilværelse, og gjennom skrivingen fikk de luftet og bearbeidet tanker og følelser. De var også bevisste på at dersom de ble funnet av tyskerne på sine skjulesteder og sendt i konsentrasjonsleir, kunne navnet og minnet om dem leve videre gjennom dagbøkene og brevene.
"Et fellestrekk var dagbok- og brevskriving. Det hjalp dem til å få grep om sin tilværelse, og gjennom skrivingen fikk de luftet og bearbeidet tanker og følelser"
Leter i norske arkiver
Av de fem unge, jødiske kvinnene hun skrev doktoravhandling om, var fire tenåringer og en i tyveårene under krigen. De bodde i henholdsvis Nederland og Frankrike, og tre av dem overlevde. Anne Franks dagbok ble funnet av Miep Gies, farens kollega og hjelper gjennom tiden de var i skjul. Dagboken til den andre unge kvinnen som ble drept i Auschwitz, franske Hélène Berr, ble tatt vare på av familiens hushjelp etter at hun ble funnet og tatt.
Perämäki er nå i innspurten på en bok basert på doktoravhandlingen om disse fem jentene, og deretter skal hun ta fatt på gjennomgangen av de privatarkivene hun har fått tilgang til på HL-senteret og det hun kan finne i andre norske arkiver og institusjoner.
– Overlevelsestaktikk under krigen vil være et tema også her, men nå vil jeg gå bredere ut og søke etter personlige beretninger om dagliglivet under okkupasjonen i Norge og Danmark, både blant jøder og ikke-jøder. Jeg vil lete etter både likhetspunkter og hva som skilte dem, sier Perämäki.