for HL-senteret
1. Formål
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons-, utdannings- og formidlingssenter som bygger sin aktivitet på studier av Holocaust og andre folkemord på den ene side og religiøse minoriteter og livssynsminoriteters stilling på den annen.
Senterets formidlingsoppgaver skal ivaretas gjennom et tilbud til skoleverket, universiteter og høgskoler og det norske samfunn generelt. Fra 2006 skal senteret bl.a. drive en permanent Holocaustutstilling med tilhørende arkiv, bibliotek og audiovisuelle tjenester. Senteret har lokaler på Villa Grande i Oslo kommune.
2. Styret
Styrets sammensetning var i 2005 som følger:
Styremedlem oppnevnt etter forslag fra DMT Oslo
Berit Reisel med Rolf Kirschner som vara (2001-2004, 2004-2007)
Einhart Lorenz med Rolf Golombek som vara (2001-2003, 2003-2006)
Styremedlem oppnevnt etter forslag fra DMT Trondheim
Irene Levin med Julius Paltiel som vara (2001-2003, 2003-2006)
Styremedlem oppnevnt etter fra STL
Britt Strandlie Thoresen (2001-2004, 2004-2007) med Marit Kromberg som vara (2004-2007)
Styremedlem oppnevnt etter forslag fra universitetsdirektøren
Knut Aukrust med Kari Vogt som vara (2001-2004, 2004-2007)
Bernt Hagtvet med Karsten Hundeide som vara (2001-2003, 2003-2006)
Per Ole Johansen med David Hellholm som vara (2001-2004, 2004-2007)
Nils Johan Lavik med Lynn Feinberg (studentrepresentant) som vara. (2001-2003, 2003-2006)
Styremedlem oppnevnt for de ansatte
Katusha Otter Nilsen med Ewa Mork som vara (2003-2006)
Fra administrasjonen har forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure og adm. leder Jan Myhr møtt. Myhr har fungert som styrets sekretær. Det er avholdt jevnlige ledelsesmøter mellom administrasjonen og styreleder og nestleder i forkant av styremøtene.
Styret har i løpet av 2005 hatt ni styremøter og behandlet 86 saker.
Styrets viktigste saker har vært knyttet utvikling av senteret med innflytting på Villa Grande, oppfølging av arbeidet med den permanente utstillingen, oppbygging av staben med fokus på vitenskaplige ansettelser og forberedelse av senterets åpning.
Styret har bl.a. behandlet egne saker om ansettelses- og forskningspolicy og konsept for arrangement av Holocaustdagen.
Rektor ved UiO har godkjent følgende honorar for styrets medlemmer for 2004: Leder kr 50 000, nestleder kr 40 000, øvrige styremedlemmer kr 10 000, studentrepresentanten kr 10 000 og varamedlemmer kr 1000 per møte ved medlems forfall.
3. Driftsregnskap og kapitalforvaltning
St.prp. nr 1 (1999-2000) bevilget 40 mill. kr til stiftelsens grunnkapital. Kapitalen er i 2005 tilført kr 754.757 slik at fondets realverdi opprettholdes. Fondets kapital er ved utgangen av 2005 kr 42.685.714.
Grunnfondet hadde i 2005 en samlet avkastning på 3.911.031. Av dette er kr 3.156.274 benyttet til finansiering av senterets drift.
I 2005 fikk stiftelsen i tillegg 17 mill kr i offentlige tilskudd. Senteret mottok 2 mill. kr fra Sparebankstiftelsen til utvikling av utstilling.
Driftskostnadene utgjør kr 22.202.318. Den største utgiftsposten er knyttet til husleie for Villa Grande som utgjør kr 9.037.008 for perioden 1. februar – 31. desember 2005. Dette utgjør alene mer enn 50 % av bevilgningen til senteret.
Det ble brukt kr 2.922.070 til innredning av Villa Grande. Innredningsarbeidene vil bli fullført i 2006.
I 2005 ble det benyttet ca 3 mill kroner til arbeidet med utstillingen. De største utgiftene til utstillingen kommer i 2006. Interiørbevilgningen fra staten og midler fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen danner grunnlag for finansiering av dette.
Honorarposten på kr 2.435.747 omfatter dels arbeider knyttet til utstillingen ved b+r arkitektur med ca 1,8 mill kroner, dels tjenester knyttet til Villa Grande (arkitekt, flyttekonsulent m. m.) med ca 350.000 kroner og administrative tjenester (bl.a. regnskapsførsel og revisjon) med 235.000 kroner.
For 2005 gir dette et resultat på kr 955.453 som disponeres dels til styrking av grunnkapital og dels til annen egenkapital. I tillegg må det nevnes at HL-senteret har betydelige midler i form av avsetning på mottatte bidrag som gjenspeiles i balansen. Dette, sammen med bevilgningene for 2006, gir et solid grunnlag for fullføring av utstillingen og gjennomføring av åpningsseremonien.
Senterets videre drift forutsettes finansiert av grunnkapitalens avkastning og statsstøtte. Styret anser stiftelsens finansielle stilling som god.
Det foreligger ingen usikkerhet knyttet til årsregnskapet for 2005 og det har ikke inntruffet ekstraordinære forhold eller vesentlige hendelser som påvirker årsregnskapet etter balansedagen.
Stiftelsesmidlene har siden desember 2003 vært plassert i forvaltning hos Unifor.
Det har i løpet av 2004 ikke forekommet arbeidsskader/- ulykker.
Sykefraværet har vært ubetydelig.
Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.
4. Ansettelser og personal
De fast ansatte ved senteret ved utgangen av 2005 var som følger:
Odd-Bjørn Fure, forskningsdirektør. Faglig leder ved senteret.
Ann Elisabeth Mellbye, konsulent i 50 % stilling med personaloppgaver, lønn/økonomiske utbetalinger og arkivering.
Ewa M. Mork, hovedbibliotekar med ansvar for bibliotek, arkiv og dokumentasjonsavdelingen på Villa Grande.
Jan Myhr, administrativ leder.
Katusha Otter Nilsen, prosjektkoordinator fram til 31. juni med bl.a. rolle som brukerrepresentant i rehabiliteringsprosjektet og ansvarlig for flytting og innredning. Fra 1. juli leder for undervisningsavdelingen.
Ansatte på engasjement eller midlertidig ansatte:
Kari Amdam er som prosjektleder for åpningsarrangementet i fram til september 2006.
Kristin Brattelid var engasjert som researcher for utstillingen i 50% stilling i perioden 14. februar 31. desember.
Terje Emberland var engasjert som researcher for utstillingen fra november 2004 til august 2005 i 50 pst stilling fram til 31. april og i 100 % stilling fram til 31. desember.
Rolf Hobson, forsker i Holocaust og andre folkemord (20 pst stilling i 4 år), engasjert fra mars 2005 – mars 2010.
Øivind Kopperud, vitenskapelig assistent i 25 pst stilling.
Matthew Kott var engasjert som førsteammanuensis fra 31. juli til 31. desember med oppgaver knyttet til frontkjemperprosjektet, vitenskaplig konferanse knyttet til åpningen og utstillingen.
Peder Nustad, engasjert for et år som undervisningsmedarbeider fra november 2005.
Anton Weiss-Wendt, forsker i Holocaust og andre folkemord ble ansatt i oktober 2005 med tiltredelse i juni 2006.
Berit Reisel, leder av Styringsgruppen for utstillingen frem til åpning.
Maria Rosvoll, førstesekretær, forlenget engasjement som personlig sekretær til forskningsdirektøren. Førstelinjetjenester, administrative oppgaver.
Erik Torstensen, engasjert for et år som web/ undervisningsmedarbeider fra november 2005
Lasse Brøgger og Anne-Stine Reine ved ”b+r arkitektur as”, engasjert som utstillingsarkitekter. Deres engasjement er forlenget frem til september 2006.
Truls Thomsen, engasjert som konsulent for innflytting på Villa Grande fram til mars 2005.
I tillegg har en rekke stipendiater, studenter og andre med prosjekter knyttet til senterets arbeidsområder hatt sin arbeidsplass på senteret.
I løpet av 2005 har følgende nye stillinger utlyst:
Tre forskerstillinger i prosjektet ”Norske frivillige til Waffen SS”
Forskerstilling i religiøse minoriteter og livssyn, 100 pst.
5. Senterets innsatsområder
Senterets aktivitet har i løpet av 2005 i hovedsak vært knyttet til følgende tre prosjekter;
innflytting på Villa Grande
planlegging av utstillingen
oppbygging av staben
utvikling av konsepter og retningslinjer for senterets virksomhet
Forskningsdirektøren har prioritert arbeidet med utstillingen i 2005 med fokus på utvikling av det historiefaglige grunnlaget for utstillingen.
Dreieboken ble ferdigstilt i løpet av året og danner grunnlaget for utarbeidelse av tekster til utstillingen.
Forskningsdirektøren har hatt jevnlige møter med referansegruppen knyttet til Holocaustproblematikk. Gruppen består av professor Einhart Lorenz, professor Irene Levin, seniorforsker Rolf Hobson og professor Per Ole Johansen.
Irene Levin, Berit Reisel og flere fra staben har arbeidet med innsamling av gjenstander til utstillingen. Dette arbeidet ble avsluttet høsten 2005.
HL-senteret planlegger en åpningsseremoni som skal markere åpning av utstillingen og markere senterets plass i offentligheten. En egen komité er nedsatt for å arbeide med planene for åpningsarrangementet der åpningen av utstillingen vil ha en sentral plass. Kunstnerisk ansvarlig Bentein Baardson ble knyttet til komiteen. Han utarbeidet et konsept for åpningsseremonien som ble godkjent av styret. Av arbeidsmessige årsaker trakk Baardson seg fra oppdraget. HL-senteret har i hans sted inngått avtale med Hybris film som skal stå for åpningsarrangementet basert på Baardsons konsept.
Forskningsdirektøren har gitt en rekke intervjuer i tidsskrifter, aviser og radio om senterets prioriteringer, profil og visjoner. Han har videre skrevet flere artikler i dagspressen. HL-senteret har gjennomgående hatt bred og positiv mediadekning.
Det er avholdt en lukket konkurranse om utsmykking for Villa Grande i regi av Utsmykkingsfondet med Jan Brockmann som kunstnerisk konsulent. Arnold Dreyblatts forslag ble kåret til vinnerprosjekt. Dreyblatts utkast ble presentert på et eget arrangement i regi av Utsmykningsfondet og HL-senteret.
I februar flyttet senteret fra Ullevålsveien til Villa Grande og permanente lokaler. Sammen med staben fra Statsbygg og ikke minst med aktiv bistand fra arkitekt Fredrik Torp ble rehabiliteringen et meget vellykket prosjekt. Innflytting og innredning er i stor grad gjennomført.
Med midler fra Statsbygg ble forplassen rehabilitert og framstår nå som meget representativ.
Arbeidet med rehabilitering av hagen har pågått over hele året, bl.a. for å få Riksantikvaren aksept for endringer, bl.a. fjerning av denne mørke tujahekken. Etter en lengre prosess har Riksantikvaren akseptert de aktuelle nedringene og detaljprosjekteringen er gjennomført. Statsbygg har signalisert vilje til å dekke hagerehabilitering med ca 1 mill kroner. Arbeidet med finansiering av den samlede kostnad på nær 5 mill kroner pågår.
HL-senteret har i løpet av året hatt kontakt med flere aktuelle drivere av kafeen. Innredning av kafeen utstår til driver er valgt.
HL-senteret har i løpet av året etablert en egen undervisningsavdeling. Fra 1. juli 2005 opphørte stillingen som prosjektkoordinator, og Katusha Otter Nilsen tiltrådte i stillingen som undervisningsleder 1. juli og to nye medarbeidere tiltrådte 22. november.
Undervisningsavdelingen arbeider med utvikling av senterets formidlingsvirksomhet og undervisningsopplegg. Mye av arbeidet har vært rettet mot senterets nettsted, inkludert utvikling av en ny kunnskapsbase, utvikling av undervisningsopplegg og planlegging av lærerkurs og skolebesøk til utstillingen.
Avdelingen arrangerer dessuten seminarer og ulike arrangementer i regi av senteret og/eller i samarbeid med andre. I løpet av 2005 har det vært avholdt flere arrangement, f. eks.
-
Filmserie:
”Krig og erindring på film i Norge og Tyskland”. I samarbeid med Goethe-Institut og Cinemateket ble det avholdt et 9 uker langt program med avsluttende seminar med internasjonal deltakelse.
-
Boklanseringer med paneldebatt:
Berit Thorbjørnsrud (red) ”Evig din? Ekteskaps- og samlivs-tradisjoner i det flerreligiøse Norge” og Einhart Lorenz, Trond Berg Eriksen og Håkon Harkets ”Jødehat: Antisemittismens historie fra antikken til i dag”
-
Foredrag: "The Holocaust and the Ethics of Choice - The Challenges of Teaching the Holocaust In the College Classroom" med professor Robert Skloot fra Amsterdam (i samarbeid med UiO),
-
Seminar: Nasjonalt forum for menneskerettighetsundervisning om aktivt medborgerskap og flerkulturell forståelse (i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter)
-
Foredrag og film: "Russerfangene - ukjente sider av norsk og sovjetisk krigshistorie" (i samarbeid med Stiftelsen Arkivet).
Undervisningsavdelingen inngår i et nettverk av norske institusjoner som arbeider med historie og holdningsskapende arbeid. Undervisningsleder er leder av juryen for Benjaminprisen, Utdanningsdirektoratets pris som hvert år gis til en skole som har arbeidet godt mot rasisme og diskriminering.
I tillegg har senteret stått for visning av ”Evig din”.
Gjennom innsatsen i antisemitismegruppa, som har arrangert flere seminarer, er det også gjort et langsiktig, kompetanseoppbyggende arbeid.
Selv om forskningsavdelingen ikke er formelt etablert, er den de facto i virksomhet gjennom innsatsen til Odd-Bjørn Fure, Kristin Brattelid, Terje Emberland, Rolf Hobson, Øivind Kopperud og Matthew Kott. I tillegg har Nicolas Schwaller utført utredningsoppgaver for senteret. I flere tilfeller innebærer arbeidet til disse personene omfattende arkivarbeid. I hovedsak har arbeidet vært konsentrert om å avklare viktige faglige spørsmål i forbindelse med utstillingen. Noe av arbeidet har også et videre siktemål. Som ledd i HL-senterets større prosjekt med kartlegging av den norske deltakelsen i det norske Holocaust er det arbeid med å utforske spørsmålet om politiinspektør Knut Røds rolle under arrestasjonen av de norske jøder i Oslo og Aker. De sentrale spørsmål er hans selvbilde, motivasjon, handlingsrom og forholdet til hjemmefronten. Videre står rettsapparatets befatning med Røds virke under krigen i sentrum.
Forskningsdirektøren har arbeidet med utkast til et dokument om HL-senterets forskningsprofil og forskningspolitikk. Han har holdt gjesteforelesninger i Uppsala og Poznan og holdt fordrag om HL-senteret i Berlin og Paris.
Det arbeides med utvikling av et større forskningsprosjekt med tittelen ”Mellom integrasjon og eksklusjon” som skal se på Norges møte med jødene og hvordan jødisk identitet formes i møte med Norge. Prosjektet vil legge stor vekt på tverrfaglighet og samarbeid med andre akademiske institusjoner og se denne problemstillingen i lys av andre etniske og religiøse minoriteter. Det tas sikte på å søke forskningsrådet om midler til dette prosjektet.
Arbeidet med prosjektet ”norske frivillige til Waffen SS” er startet opp gjennom utlysning og vurdering av kandidater til de tre stillingene.
Senteret har tatt imot besøk fra en rekke akademiske institusjoner, foreninger og andre grupper med interesse for senterets arbeid.
Gjennom deltakelse i The International Task Force for Holocaust Education, Research and Remembrance, er det knyttet samarbeidskontakter til museumsmiljøer i England, Tyskland, Israel og Sverige.
Rolf Hobson har også arbeidet med å klargjøre referansegruppens historiefaglige tekster for publisering på senterets nettsted. I tillegg har han, sammen med redaksjonskommiteen, lagt grunnlaget for etablering av et samarbeid med et forlag for utgivelser av senterets publikasjoner.
HL-senterets boksamling kan nå presenteres på en tjenelig måte. Denne delen av bibliotekets samling har hatt størst utvikling dette året. Biblioteket har i 2005 ført 603 nye poster inn i katalogen, av dette 277 nyinnkjøpte titler.
Tidsskriftsamlingen overført fra 2004 var beskjeden. Det er lagt mye arbeid i planleggingen av tidskriftssamlingen som bygges opp fra 2006.
Elektroniske informasjonskilder er stadig flere og mer brukervennlige. Likevel er det papirbasert informasjon våre brukere synes å foretrekke. Bibliotekets mål har vært å utvide tilbudet på elektroniske kilder og vi har anskaffet tre nye elektroniske databaser, bl.a. ”Testaments to the Holocaust” (komplette, digitaliserte dokumentsamlinger fra Wiener Library). Dette var et stort økonomisk løft som gir våre forskere unike søkemuligheter, faktisk den eneste i Norge.
Det er etablert mindre lokale samlinger i administrasjonen og i forskeravdelingen.
Avdelingen har i løpet av 2005 overtatt et privatarkiv av stor verdi. Arbeidet med avklaring av rettigheter og ordning av arkivet har gitt oss en god erfaring i videre arbeid med denne delen av vår virksomhet.
Gjenstandssamlingen ble kontinuerlig registrert. I 2005 har dette arbeidet vært underordnet behovene til utstillingsteamet.
Biblioteket har mottatt flere bokgaver. På grunn av den store mengden er foreløpig bare deler av gavene vurdert.
Biblioteket har registrert 50 aktive brukere ved årets utgang. Vi har arrangert en felles opplæring i bruken av databasene. Det beskjedne antall brukere tillot at opplæringen kunne tilbys og tilpasses brukerne individuelt.
Biblioteket har hatt ca 250 utlån i perioden. Vi har også besvart en mengde henvendelser fra lærere, skoleelever, studenter og generelt publikum vedr litteraturvalg og opplysninger om elektroniske ressurser innenfor våre emner. Bibliotekets mål er å alltid imøtekomme brukernes informasjonsbehov.
Senteret har en hjemmeside som er under revisjon og utvidelse. Senteret informerer sine venner gjennom utsendelse av egne e-poster med informasjon om egne eller andres arrangementer.
Senteret er en del av den norske delegasjonen til møter med ”The International Task Force on Holocaust Research, Education and Rememberance” sammen med Utenriksdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Falstadsenteret. Det er avholdt to møter i 2005.
Senteret har gjennomført to studieturer i løpet av året.