Bakgrunnen var de funn som ble dokumentert og offentliggjort i mindretallets rapport i NOU 1997:22 om «Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig». Stortingets vedtak var enstemmig.
Opprettet for å ivareta minoriteter
Beløpet skulle tilsvare det som sto på en separat konto kalt «Den jødiske fellesmasse» i Norges Bank 7. mai 1945, omregnet til dagens kroneverdi. Denne summen utgjorde en rest av det som var igjen etter likvidasjonen av jødiske eiendommer og verdier under krigen: 200 millioner kroner ble avsatt til en standardisert erkjentlighetssum på 200.000 kroner til hver person som hadde blitt utsatt for antijødiske tiltak.
250 millioner kroner ble avsatt til et kollektivt oppgjør knyttet til likvidasjonen av trossamfunnenes institusjoner og den økonomiske likvidasjon av de 230 familiene som ble totalt utslettet. Dette beløpet ble fordelt på tre områder: 150 millioner kroner ble avsatt til de mosaiske trossamfunn for å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge, på initiativ fra de mosaiske trossamfunn gikk 60 millioner kroner til opprettelsen av et fond til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde, og 40 millioner kroner ble øremerket opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, jfr. St. prp. nr. 82, 1997-98.
Stortinget ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette et politisk og ideologisk nøytralt kompetansesenter for de livssynsminoriteter som finnes i Norge i dag. Universitetet i Oslo fikk på denne bakgrunn i oppdrag å opprette Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Senteret ble opprettet i 2001 som en stiftelse med et eget styre og med full akademisk frihet. HL-senteret har i dag en samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo.