Undervisning om minoritetshistorie i skolen har to hovedutfordringer, ifølge artikkelen «Minoritetshistorie på timeplanen – utfordringar og mogelegheiter i ljos av fagfornyinga» av Vidar Kalsås Fagerheim i Bedre skole nr. 2, 2019. For det første blir minoritetshistorie ofte formidlet som en ren elendighetshistorie der den norske stat har utført overgrep mot gruppene, uten at minoriteten selv har handlet og ytt motstand. Den andre utfordringen er at minoritetsgruppene blir redusert til statiske og tidløse kulturelle forskjeller. Dette gjelder også for mye av undervisningen om den samiske befolkningen i Norge.
I 2019 har formidlerne ved undervisningsavdelingen på HL-senteret utviklet et undervisningstilbud i et «museumsverksted» med et ønske om å formidle mangfoldighet og aktørperspektivene, ved å løfte frem samisk aktivisme og samiske stemmer. Dagens situasjon for den samiske minoriteten er et resultat av både motstandskamp mot overgrep og tap av rettigheter og samarbeid mellom den norske majoriteten og samiske aktører. Undervisningsopplegget er et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Oslo og har mottatt støtte fra Sparebankstiftelsen. I tillegg har vi i løpet av arbeidet med å utvikle tilbudet fått innspill fra ulike samiske aktører, historikere, en kunsthistoriker, forskere og lærere. Museumsverkstedet er også utviklet i samarbeid med HL-senterets utstillingsdesigner.
Beskrivelse av undervisningstilbudet
Undervisningen ved HL-senteret er preget av våre prinsipper om høy elevaktivitet, kritisk tenkning og drøfting, refleksjon og utforskning, historiebevissthet og at undervisningen skal ha et fortids-, nåtids- og fremtidsperspektiv. I dette tilbudet gikk vi utenfor vår egen komfortsone og lot elevene delvis overta kuratorjobben i vårt museumsverksted. Opplegget kulminerer i at elevene selv lager en midlertidig utstilling om samisk-norsk historie, som blir stående på museet i omtrent to uker – åpen for ordinært publikum. Undervisningen starter med en samtale med elevene om hva en utstilling er, der vi sammen reflekterer over hvilke valg man må ta når man arbeider med utstillinger. Vi samtaler også om hvilke konsekvenser slike valg kan få.
En viktig årsak til at vi legger opp undervisningen slik er for å engasjere elevene til å tenke kritisk over hvordan historie blir til og hvordan den formidles. Vi ønsker at elevene skal reflektere over at vi aldri kan fremstille fortiden akkurat slik den var, og at enhver fremstilling av fortiden er et resultat av noens utvalg og fokus. Vi kan aldri formidle alt. Vi må også være grundige slik at vi ikke formidler for snevert. Noe vil bli fremhevet og noe vil bli nedtonet eller gå tapt. Samtidig finnes det gode og mindre gode metoder for historieformidling. I løpet av dagen må elevene selv bestemme seg for hvilket fokus utstillingen skal ha, og vi hjelper dem til å reflektere over utvalget sitt. Dette er én av våre metoder for å undervise om historiebevissthet.
Etter den innledende samtalen, får elevene en kort innføring i samisk-norsk historie for å sette en felles tematisk ramme for arbeidet. Deretter setter elevene seg i grupper og fordyper seg videre i et tildelt tema og tidsperiode, får utdelt en mengde kilder, gjør sitt utvalg, og skriver utstillingstekster. Deretter setter de opp utstillingen i museets rom for midlertidige utstillinger.
|
Eksempel på kilde som elvene kan velge å inkludere i utstillingen sin. Ved første øyekast synes mange elever den er litt kjedelig, men etter noen diskusjonsrunder hender det at elever velger å inkludere den for å få frem samarbeid mellom majoritet og minoritet. |
I kildeutvalget har vi forsøkt å inkludere ulike kilder som kan gjøre det vanskelig å måtte velge noen bort. Blant annet må elevene ta stilling til om de ønsker å fokusere på enkeltindivider eller organisasjoner, og hvilken vekting kilder om minoriteten skal ha i forhold til kilder om deler av majoritetens beslutninger, handlinger og/eller holdninger. Kildeutvalget består blant annet av ulike gjenstander, fotografier, film- og lydklipp, og avisoppslag. For å støtte elevene med tolkning av de ulike kildene og med å diskutere seg fram til hvilken historie som formidles eller går tapt, har vi utviklet et analyseskjema. Hver gruppe får tildelt mellom seks og åtte kilder, men de får kun lov til å ha med inntil fire av dem i utstillingen. På denne måten utfordrer vi elevene til å ta noen valg underveis, og de får selv kjenne på hvilke valg historikere og kuratorer kan stå i når historie formidles.
Avslutningsvis skal elevene skrive noen refleksjoner, som også er tilgjengelige for andre besøkende. Vi har så en utstillingsåpning der elevene forteller hverandre om hvilke valg de sto overfor og begrunnelsene for utstillingen deres. På denne måten får elevene satt ord på hva de har lært, både overfor seg selv, de andre elevene, læreren og oss formidlere.
Erfaringer vi har gjort oss
Som formidlere har det vært gøy å se hvordan elevene responderer på oppgaven. De fleste opplever det som både utfordrende og gøy å få være med på å sette opp en utstilling. Når de får fritt utløp for sine kreative sider, er det morsomt å «skrive» historie. Vi opplever også at elevene lærer mye (men på langt nær alt) om samisk-norsk historie på kort tid. Blant annet får de arbeide med konkrete personer, hendelser og gjenstander. På den måten får de selv et forhold til det som formidles. Når elevene i tillegg er ansvarlige for å formidle historien videre til ordinære besøkende på museet, ser vi at elevene både myndig- og ansvarliggjøres.
En utfordring vi stadig står i er hvordan mangfoldet innad i det samiske kan tydeliggjøres enda bedre. Blant annet har vi sett at noen elever ved endt opplegg ser på den samiske minoriteten som en enhet som har ytt felles motstand mot den norske stat. Vi ønsker blant annet å få fram at motstand eller aktivisme ble utøvet på ulike måter, av ulike personer og organisasjoner, og ofte i samarbeid mellom ulike grupper i samfunnet. I tillegg ønsker vi også å få frem at ikke alle samer har hatt anledning til å uttrykke sin samiske identitet fritt eller har kunnet eller villet delta i ulike former for aktivisme i det norske samfunn. Her trengs et fortsatt arbeid for å gjøre tilbudet enda bedre. Samtidig håper vi at undervisningstilbudet her i museumsverkstedet på HL-senteret også fører til videre undervisning om samisk historie når elevene kommer tilbake på skolen og tar fatt på nye felt i norsk historie. På denne måten håper vi at samisk historie blir en del av den norske historien, og at det indre mangfoldet synliggjøres for elevene.
Tilbakemeldinger fra lærere, elever og eksterne
Vi har opplevd nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra både elever og lærere, spesielt med tanke på selve museumsverkstedet. Lærere har uttalt at samisk historie i Norge har vært et tema de har vært usikre på hvordan gripe an, blant annet pga. mangel på gode lærebøker og tilgjengelig litteratur om emnet. Det ble en god start å begynne i museumsverkstedet, slik at tematikken kan løftes tydeligere fram i klasserommet i etterkant.
Flere elever har sagt at de lærte mer når de aktivt skapte noe kreativt som samtidig er historiefaglig. Eventuelle tanker om at det var kjedelig forsvant så fort de faktisk skulle studere kildene og lage sin egen utstilling. En annen elev meldte etter endt undervisning at hun aldri hadde lært så mye på så kort tid som hun hadde gjort den dagen. Flere lærere har påpekt at dette var en utmerket måte å undervise på, nettopp fordi det tok elevene ut av hverdagen og ga dem nye og annerledes oppgaver.