Massedrap på kurdere i Nord-Irak

Under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet ble irakiske kurdere utsatt for forfølgelser og angrep med kjemiske våpen. I løpet av 1988 ble opp mot 100 000 kurdere drept og flere hundre tusen drevet på flukt. Irakiske styrker stod bak aksjonene, som de gav kodenavnet Anfal.

Halabja mars 1988. Foto: Sayeed Janbozorgi.

HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.

Kurderne er en folkegruppe som for det meste lever i noen områder i de fire statene Iran, Irak, Tyrkia og Syria. Sammen kalles disse områdene ofte Kurdistan.

Under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet førte kurderne en egen frigjøringskamp, samtidig som de ble benyttet som redskaper av begge partene i krigen. I 1987 hadde irakiske styrker vunnet kontroll over store deler av den kurdiske regionen i Nord-Irak, blant annet med hjelp av kurdiske geriljastyrker. Iraks daværende diktator Saddam Hussein vendte seg til USA og vesten for økonomisk og militær hjelp.

Husseins fetter, general Ali Hassan al Majid, var leder for Baath-partiets nordlige avdeling. 3. juni 1987 erklærte han store områder i irakisk Kurdistan som forbudt territorium. Den irakiske hæren ble gitt fullmakt til å drepe alle mennesker og dyr som oppholdt seg innenfor dette området. Den første av i alt åtte Anfal-kampanjer rettet mot områder som var kontrollert av kurdisk gerilja, ble igangsatt i februar 1988.

Innen utgangen av september var omkring 100 000 mennesker drept, mange med gass og kjemiske våpen. 12 byer og tre tusen landsbyer var rasert i bombeangrep og 1,5 millioner mennesker drevet fra sine hjem. De overlevende var systematisk blitt samlet inn og brakt til interneringsleire. Mange var blitt henrettet på øde steder.

Anfal-kampanjens mest beryktede hendelse er bombingen av byen Halabja i mars 1988. Mot midten av måneden beseiret iranske og kurdiske styrker de irakiske militærpostene rundt byen. 16. mars svarte det irakiske regimet med å bombe Halabja med kjemiske våpen. Mennesker og dyr falt om og døde i gatene, og overlevende løp hysterisk rundt før de kollapset. 5000 mennesker mistet livet i dette ene angrepet.

Saddam Husseins regime i Irak ble styrtet under den amerikanske invasjonen av landet i 2003. Han og flere tidligere irakiske ledere ble stilt for retten for forbrytelser mot menneskeheten av et spesielt tribunal. I forbindelse med Anfal-kampanjen ble Hussein og hans fetter, Ali Hassan al Majid, også tiltalt for folkemord. Majid har fått tilnavnet kjemiske Ali eller Ali Anfal på grunn av sin rolle som leder av angrepene.

I desember 2006 ble Saddam Hussain henrettet for sin medvirkning i drapene på 148 sivile i byen Dujail i 1982. I januar 2010 led Al Majid samme skjebne blant annet for å ha beordret gassangrepet på Halabja.
 

Emneord: Folkemord, Kurderne, Asia, Gjerningsmenn
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 29. sep. 2023 08:40