Hvite busser fra Svenske Røde kors befridde omkring 15 000 fanger fra konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av mars og april 1945. I etterkant har aksjonen blitt et symbol på vellykket humanitær innsats. Men bussene er også blitt kritisert for sitt fokus på skandinavere, for å ha nedprioritert jøder og for å ha hjulpet tyskerne med transport av andre fanger.
«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen.
Hitler-Jugend var de tyske nasjonalsosialistenes ungdomsbevegelse. Ved hjelp av propagandamarsjer, parader og campingturer søkte organisasjonen å formidle den nasjonalsosialistiske ideologien til ungdommen. Samtidig var det et mål å gi tysk ungdom en før-militær utdannelse og formidle militære idealer som pliktoppfyllelse og troskap.
Josef Terboven (1898-1945) ble utpekt som rikskommissær i det okkuperte Norge 24. april 1940 og ledet rikskommissariatet fram til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Terboven hadde nærmest ubegrenset makt og var bare underordnet Hitler.
Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) var ledet av Vidkun Quisling, og samarbeidet med Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Medlemskap i NS ble regnet som en forbrytelse av den norske regjeringen i London.
I underkant av 6000 nordmenn var i løpet av krigen i tjeneste i Waffen SS. Waffen SS var den militære delen av det tyske SS. Disse ble fordelt på ulike typer avdelinger. Divisjon Wiking (regiment Nordland, Westland og Germania) og senere Divisjon Nordland, var rent tyske avdelinger, mens Den norske legion og SS skijeger-bataljon Norge hadde norsk befal og kommandospråk. Det ble også rekruttert til fire politikompanier og nordmenn var også tilknyttet SS' propagandaenheter.
