HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
Hiter-Jugend ble grunnlagt i 1926, men var ubetydelig under Weimar-republikken. I 1931 ble Hitler-Jugend organisatorisk underlagt SA (Sturmabteilung). Da SA ble forbudt ett år senere, fortsatte organisasjonen sitt arbeid under navnet «Nasjonalsosialistisk ungdomsbevegelse». Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 og forbudet mot alle andre ungdomsbevegelser, fikk Hitler-Jugend status som statlig ungdomsbevegelse. Med «loven om Hitler-Jugend» av 1. desember 1936 og innføringen av «ungdomsplikttjeneste» 25. mars 1939, ble medlemskap obligatorisk for tysk ungdom. I 1939 hadde Hitler-Jugend 8,7 millioner medlemmer, og i realiteten var nesten alle tyske ungdommer med i bevegelsen.
Organisasjonen var ordnet etter alder og kjønn. «Deutsches Jungvolk» (det tyske ungfolket) omfattet alle gutter mellom 10 og 14 år. Den egentlige Hitler-Jugend omfattet alle gutter mellom 14 og 18 år. Jentene var organisert i «Jungmädelbund» (ungjente-forbundet) og «Bund deutscher Mädels» (forbundet av tyske jenter), det såkalte BDM. I 1938 ble dessuten BDM-forbundet «Glaube und Schönheit» (tro og skjønnhet) grunnlagt, som var basert på frivillighet og som hadde som siktemål å forberede kvinnene på sin fremtidige husmorrolle.
Under andre verdenskrig spilte Hitler-Jugend en viktig rolle i organiseringen av luftvernstjenesten, innsamling av klær og opprydningsarbeid. Dessuten deltok Hitler-Jugend i evakueringen av barn fra bombeutsatte tyske byer.