Antijudaisme var først og fremst et teologisk program i den nye kristne trosretningen som i sin tidlige fase prøvde å definere seg selv ved å avgrense seg fra jødedommen. Jødene ble kollektivt beskyldt for å være «vantro» og «Kristus-mordere». I en senere fase ble antijudaismen et politisk og ideologisk program for å sikre makt.
Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk er bedre enn alle andre og at én leder - eller «fører» - skulle lede dette folket. En del forskere hevder at nazismen best kan forstås ut i fra hvilke motstandere den mente at den hadde: kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene. Andre vektlegger i større grad nazismens «utopiske» målsetninger om det organiske, «raserene» folkefellesskap som selvstendig ideologisk faktor.
200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.
Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.
Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet, og som fikk sitt gjennombrudd etter den første verdenskrig. Betegnelsen er avledet av ordet fasci, som kommer fra det romerske fasces, risknippe og symboliserer autoritet og samhold.
«Det tredje riket» var nazistenes betegnelse på Tyskland under Hitler og det nasjonalsosialistiske partiets (NSDAP) ledelse. Den ideologiske bakgrunnen for «Det tredje riket» var troen på en overlegen tysk rase, en rase som ble hevdet å stå over andre folkeslag. Det tredje riket var fundert på et styresett og en ideologi som krevde konstant bekreftelse og entusiasme fra sin egen befolkning, og som tok i bruk sterke, symbolske virkemidler for å opprettholde massenes tilslutning.
Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet.
Raphael Lemkin skapte begrepet folkemord og var helt sentral i utviklingen av FNs folkemordkonvensjon, men hyllet ble han ikke før etter sin levetid.
Rasisme er forestillingen om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse rasene kan plasseres i et hierarki. Rasismen rommer tanken om at disse forskjellige «rasene» er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper. Begrepet «rase» ble introdusert som et vitenskapelig begrep på 1800-tallet, men regnes i dag for å være uten vitenskapelig verdi.
