HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
Gjennom eugenikk velges individer ut som antas å ha de beste arveegenskapene i den hensikt å gi individene muligheten til å føre sine egenskaper videre til kommende generasjoner. Ordet «eugenikk» består av de to greske termene eu - god - og genes - fødsel - altså betyr det noe slikt som «som er av god fødsel».
Den ideologiske bakgrunnen for et slikt syn på mennesket er tanken om at vi er rent biologiske vesener. Læren om eugenikk ble først utviklet av Charles Galton, som også skapte termen i 1883. Galton var fetter av Charles Darwin. Mange vitenskapsfolk sto i opposisjon til kristendommen og sluttet derfor opp om en mer «vitenskapelig» forståelse av mennesket. Galton var talsmann for såkalt positiv eugenikk, det vil si tiltak for å fremme reproduksjonen til de best egnede individer. Men veien fra «positiv» til «negativ» eugenikk, som gikk ut på å hindre reproduksjonen til individer med «dårlige» arveegenskaper, viste seg å være kort.
Eugenikk gikk inn som ledende tenkemåte i biologien på begynnelse av 1900-tallet. For eksempel begynte de første tvangssteriliseringer i USA i 1907. Danmark var først ute i Norden i 1929 med en lov om sterilisering og Norge fulgte etter i 1934. Sverige opprettet verdens første Institutt for rasehygiene i Uppsala i 1922, men i Norge hadde Jon Alfred Mjøen og andre på Vinderen Biologiske institutt siden 1906 jobbet med de samme emnene. Mjøens raseideologiske forståelse av eugenikken var riktignok kontroversiell i norske vitenskapsmiljøer, men oppfatningen om at «godt» arvemateriale burde fremdyrkes og «dårlig» forhindres hadde likevel oppslutning i brede kretser.
Eugenikk er å tenke at alt mennesket er, skyldes biologiske og arvelige faktorer, og følgelig at det sosiale miljøet ikke spiller noen rolle. Håpet om å kunne fjerne alle bærere av dårlige egenskaper ved hjelp av eugenikk var styrende for store deler av den politiske og vitenskapelige eliten i USA og Europa før 2. verdenskrig.
Eugenikkens mest grusomme side kom til syne i Tyskland med Lov for å forhindre arvelig syke i få avkom fra 1933 hvor tvangssterilisering ble legitimert. Rasehygienikerne og legestanden ble medarbeidere i en politikk som begynte med tvangssterilisering og endte med eutanasiprogrammets systematiske massemord. I årene 1934 og 1935 kom det 388 400 søknader om tvangssterilisering – 75 % av dem fra legestanden. Følgende kategorier var omfattet av loven:
1. Medfødt åndssvakhet
2. Schizofreni
3. Manisk-depressivitet
4. Arvelig epilepsi
5. Arvelig Huntington sykdom
6. Arvelig blindhet
7. Arvelig døvhet
8. Omfattende arvelig kroppslig deformasjon
9. Alvorlig alkoholisme