HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
FN har et bredt mandat, men skal primært arbeide for fred og sikkerhet i verden. Ved siden av dette er FN særlig engasjert i oppgaver rundt miljø, helse, utdanning, fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter.
Viktige organer i FN er Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen. I tillegg spiller Generalsekretæren en viktig rolle i organisasjonens virke. I Sikkerhetsrådet er det fem faste medlemmer med vetorett: England, Frankrike, Kina, Russland og USA. I tillegg kommer ti andre medlemsland land som velges inn for to år ad gangen. Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Det har myndighet til å benytte militær makt, og alle medlemsstatene må følge rådets beslutninger. Generalforsamlingen består av representanter fra alle medlemslandene og møtes en gang i året for å diskutere saker som faller inn under FN-pakten og planer for generalsekretariatet. Generalsekretæren er FNs øverste administrative leder og har ansvar for den daglige driften av organisasjonen. Det finnes også en egen domstol og et råd for økonomiske og sosiale spørsmål.
FN ble skapt på ruinene av Folkeforbundet, som ble opprettet etter første verdenskrig. Folkeforbundet hadde ikke lyktes i å hindre utbruddet av 2. verdenskrig og grusomhetene som hadde funnet sted i løpet av krigen. Men også FN er blitt kritisert, blant annet for passiviteten før og under folkemordet i Rwanda.
Alle land i FN er likeverdige, det vi si at hvert land har én stemme hver. I tilllegg er prinsippet om hvert lands suverenitet viktig, det vil si at det enkelte land selv vedtar sine egne lover og selv bestemmer om det vil rette seg etter vedtak i FN. Det innebærer blant annet at det skal særdeles mye til før FN kan gjøre noe som det enkelte landet motsetter seg.