HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
Nürnbergdomstolen fastslo at personer kan holdes strafferettslig ansvarlig for forbrytelser mot menneskeheten, at statsledere ikke nyter immunitet for slike forbrytelser, og at ordre ikke fritar for ansvar.
Etter kommunismens fall i Øst-Europa, og i kjølvannet av diktaturene i Sør-Europa og Latin-Amerika, kom flere krav om straffeforfølgelse av de ansvarlige for tortur, undertrykkelse og forsvinninger. Mer eller mindre omfattende rettsoppgjør ble gjennomført flere steder. I noen land har man i den senere tid heller valgt å opprette sannhetskommisjoner som har som hensikt å avdekke fortidens forbrytelser enn å straffe personer.
Felles for både rettsoppgjør og sannhetskommisjoner er at de har funnet sted i de landene hvor overgrepene ble begått. Det internasjonale samfunn fikk de første felles mekanismene for å straffe alvorlige forbrytelser som angår det internasjonale samfunnet først i 1993 og 1994, da de internasjonale domstolene etter krigen i Jugoslavia og folkemordet i Rwanda ble opprettet.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble virksom i 2002. ICC er opprettet for å dømme alvorlige forbrytelser som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
De internasjonale domstolene etter Jugoslavia og Rwanda har hatt stor betydning i kampen mot straffefrihet for de groveste menneskerettighetsbruddene.
For første gang har enkeltindivider blitt dømt for folkemord. Samtidig har disse tribunalene blitt møtt med kritikk. De har vært svært kostbare, og avstanden til det folket som var rammet av konfliktene har svekket tribunalenes bidrag til fred og forsoning. Samtidig ser vi konturene av en ny utvikling: blandede domstoler, som består av både nasjonale dommere og dommere utnevnt av FN. Slike blandede oppgjør har funnet sted i Kosovo, Øst-Timor, Sierra Leone og Kambodsja.
En rekke av dagens militære konflikter søkes løst gjennom forhandlinger, og rettsoppgjør blir ofte sett på som en ufravikelig del av en fredsavtale. Amnestier og straffefrihet blir i økende grad betraktet som et uakseptabelt utfall av en fredsprosess. Samtidig kan det være vanskelig å forhandle fram fred dersom krigsherrene vet at de vil bli stilt for retten for sine overgrep. Denne konflikten mellom behovet for fred og ønsket om rettferdighet er et sentralt dilemma i håndteringen av oppgjør med fortiden.