HL-senteret gjør oppmerksom på at artikkelen er snart ti år gammel og skal oppdateres.
Vaktstyrken om bord bestod av 50 mann, ledet av Oberleutnant Manig. Selve transporten ble ledet av Untersturmfürer Klaus Grossmann, en av assistentene til Hauptsturmführer Wilhelm Wagner.
Det var Wagner som 24. november ga ordre til den norske statspolitisjef Karl Marthinsen om at alle jøder med «J» i passet skulle arresteres og deporteres ut av landet. I januar samme år hadde politmyndighetene beordret landets jøder å stemple passene med nettopp denne bokstaven. Wagner var til stede på Utstikker 1, sammen med politiinspektør Knut Rød, som hadde ledet arrestasjonene av jødene i Oslo og Aker.
Forholdene var svært dårlige for de jødiske fangene under transporten. De ble stuet sammen i to lasterom, kvinner og barn i det ene og menn i det andre. Ved Drøbak blåste det opp til storm, og Donau ble derfor liggende en stund ute i Oslofjorden. Ute i åpen sjø rullet skipet voldsomt, noe som førte til at mange ble svært sjøsyke.
De fleste antok at transporten skulle gå nordover til en arbeidsleir i Norge, men Donau gikk mot sør gjennom Øresund. Fangene kunne se det opplyste Sverige på babord side og det mørklagte Danmark på styrbord.
Under rettssaken mot Gestapo-sjef Hellmuth Reinhardt i Baden-Baden i 1967 kom det frem at enkeltpersonell fra vaktstyrken hadde trakassert fangene under overfarten og kommet med hentydninger om hva som ventet dem.
Donau ankom Stettin klokken 11.10 om formiddagen 30. november. På grunn av den sterke stormen i Østersjøen var skipet et døgn forsinket. På kaien ble de norske jødene overlatt til det tyske sikkerhetspolitiet og vaktmannskaper fra ordenspolitiet. Samme dag ble de transportert videre med tog, mot utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Ved ankomst i leiren ble yngre voksne menn, definert av vaktmannskapet som arbeidsdyktige, innkvartert som slavearbeidere. Kvinner, barn og eldre ble sendt rett i gasskammeret.
Selv om andre skip også deltok i deportasjonene, har Donau blitt stående som et symbol for forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene. Mange norske politiske fanger ble også fraktet til tyske konsentrasjonsleire med Donau, og tusener av utsultede russiske krigsfanger ble brakt til Norge for å bygge tyske festningsverk. Donau fraktet også mengder av tyske forsyninger og tropper til og fra Norge.
I januar 1945 ble D/S Donau senket utenfor Drøbak med tidsinnstilte sprengladninger av den legendariske sabotøren Max Manus fra Kompani Linge og Roy Nilsen fra Milorg. Skipet ble hevet og hugget i Bremerhaven på begynnelsen av 1950-tallet.