Minoriteter, religion og livssyn

Et av historiens eldste filosofiske spørsmål lyder: «Hvem er jeg?» Lignende spørsmål stilles overalt i verden, ofte presisert til «Hvem er vi?», og det kan gis en rekke ulike svar. En av de mest stabile og utbredte formene for sosial gruppedannelse finner sted gjennom etnisk tilhørighet.

Begrepet fundamentalisme ble først brukt av kristne grupper i USA. De ønsket å holde fast på det fundamentale, det vil si bestemte læresetninger som de mente var grunnleggende i kristendommen. I dag har ordet ofte en negativ klang. Mange forbinder det med ytterliggående og umoderne religiøse synspunkter, særlig innen islam.

Hva er en minoritet? Minoritetsbegrepet slik det brukes i både forskning, offentlige debatter og i menneskerettslige konvensjoner, kan vise til ulike fenomener. Minoriteter kan være av yrkesmessig, livssynsmessig, seksuell, språklig, nasjonal, religiøs eller etnisk art, og en gruppe som utgjør en minoritet på landsbasis, kan være en majoritet regionalt eller lokalt.

Å integrere er et aktivt verb. Det stammer fra latin og betyr å «gjøre hel». Ordet betyr i dag å føye deler til en helhet eller enhet. Når noe er utenfor, skal det passes inn. Man sier for eksempel at «man skal integrere de funksjonshemmede i samfunnet». 

I 1892 vart Det mosaiske Troessamfund i Christiania stifta, 41 år etter at Noreg hadde opna grensene for jødisk innvandring. På denne tida budde det i underkant av 300 jødar i Noreg, og like før andre verdskrigen omlag 2000. Kven var dei, kva bakgrunn hadde dei og korleis levde dei i sitt nye heimland?

«Frihet! Likhet! Brorskap!» Slagordene fra den franske revolusjon har satt sine spor i mange samfunn. Også på det internasjonale plan har disse tre ordene funnet sin vei, særlig gjennom menneskerettighetene. 

Multikulturalisme bygger på ideen om at kulturelle forskjeller er viktige å bevare, det vil si at et samfunn er rikere desto flere kulturer som finnes der. Problemet med å legge stor vekt på kulturelle forskjeller, er imidlertid at nettopp disse forskjellene kan skape grenser som hindrer kontakt. 

Den norske gruppen av rom består av ca. 500 personer med norsk statsborgerskap. Disse bor mer eller mindre permanent i Norge, de fleste i Oslo. Gruppen består av etterkommere etter fem familier som alle hadde tilhørighet i Norge før krigen.

«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», heter det i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Av disse tre rettighetene er det særlig religions- og livssynsfriheten som står sentralt.