Hvordan undervise om Holocaust?

Hvordan defineres Holocaust? Hvilke grupper inngår i begrepet og hva er sammenhengen mellom Holocaust og folkemord begrepsmessig?

(Her kommer en liten film som diskuterer dette via en pp-presentasjon. Kan tas opp via screencast o'matic)

IHRAs veileder oppgir disse begrunnelsene for undervisning om Holocaust:

1. 1. Utvikle elevenes evne til kritisk tenkning og vise at dette ikke minst også gjelder tematikk som Holocaust
   2. Vise at utviklingen mot et folkemord er en trinnvis prosess som, inntil et punkt, kan stoppes
   3. Et historisk eksempel på hvordan sosiale, religiøse, politiske og økonomiske faktorer kan bidra til nedbryting av demokratiske verdier og menneskerettigheter. Dette gir elevene en mulighet til å identifisere forhold som kan bryte disse strukturene og samtidig bidra til refleksjoner over egen rolle og ansvar i forhold til demokrati og medborgerskap.
   4. Undervisning om Holocaust er en mulighet til å avdekke og analysere valgene og handlingene (eller fraværet av disse) til ulike personer og institusjoner i en krisesituasjon. 
   5. Gjøre elevene bedre i stand til å tolke og evaluere kulturelle ytringer om folkemordet og fremstillinger av denne hendelsen på en kritisk måte, og dermed forebygge risikoen for manipulering.
   6. Ved å studere antisemittisme i sammenheng med nazistisk ideologi kan vi kaste lys over følgene av fordommer, stereotypier, fremmedfrykt og rasisme.
   7. Gjør det mer forståelig for elever å delta i minnemarkeringer for holocaustofrene, noe som har blitt en del av kulturen i mange land.

Etter tiende trinn skal elevene i samfunnsfag kunne gjøre greie for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og ekstreme handlinger kan forebygges. De som tar historie på videregående skole skal kunne reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust når de er ferdig etter tredje klasse.Felles for begge er at de er opptatt av årsaker til folkemord. Anders Kjøstvedt viser at nettopp dette kan være vanskelig for elevene. Han trekker fram tendenser til monokausale forklaringer, som som "Hitler", og argumenterer for at vi må få elevene til å forstå hvor kompleks veien fram til Holocaust er.

Dette er også et godt utgangspunkt for oss som pedagoger å reflektere over årsaksbegrepet og Holocaust mer overordnet når vi planlegger undervisningen vår. Hvilke årsaker presenterer vi og hvordan blir de presentert? Hvilke er bakenforliggende og hvilke kan vi plassere blant de utløsende årsakene til Holocaust? Hvilke er tilstrekkelige og hvilke er nødvendige? Hvilke blir presenteret i læremidlene dere benytter, og hvilke er eventuel utelatt der? Og hvilke konsekvenser får dette for elevenes forståelse?

Vi vet også at elevene har tendenser til historisk determinisme - at de ukritisk trekker en rett linje mellom forekomsten av jødehat og folkemord som utfall. Derfor må vi i undervisningen få fram de ulike trinnene som til slutt muliggjorde et folkemord, men samtidig hjelpe dem med å forstå at til et visst tidspunkt kunne det ha blitt unngått. 

En årsak som elevene bør kjenne til, er antisemittisme - både de lengre linjene og eliminatoriske utgaven nazistene forfektet. 

Det er et viktig utgangspunkt å huske at undervisning om folkemord er et sensitivt tema og at undervisningen bør ta hensyn til elevenes bakgrunn, følelser og bekymringer.

Men foruten at vi må legge til rette for et trygt læringsmiljø og kunnskap om folkemordet, trekker IHRAs veiledning fram at et overordnet mål er at også undervisning om Holocaust skal stimulere til kritisk tenkning og selvrefleksjon. I denne sammehengen trekker den fram to  perspekter ved undervisningen:

1. Presisjon i språk og historiske fakta (her kan vi muligens lage en liten filmsnutt med de to punktene istedenfor lang tekst?)

I den første modulen ble begrepet Holocaust definert, og dette bør vi også gjøre med elevene. Hvem er inkludert i begrepet og hvordan omtaler vi da andre grupper som også var ofre for nazistiske overgrep?

Vi har allerede omtalt tendensene til at Hitler blir brukt som forklaring på Holocaust blant elever, men også i undervisningsmateriale kan slike tendenser spores. Hitler kan her være en metafor eller synonymt med nazisme eller en nazistisk verdensforståelse. Mens en slik personifisering kan være foreståelig for oss pedagoger, må vi huske at elevene kan oppfatte dette mer bokstavelig. Da kan implikasjonen være at årsakene til Holocaust blir redusert til en gal manns verk.

Det er også viktig å unngå å bruke nazistisk ordbruk. Når du gjengir nazistiske utsagn og holdninger, bør du nettopp presisere at de nettopp er dette ved å bruke formuleringer som "nazistene mente at jødene var..." Nazistisk språkbruk var også preget av omskrivninger, og folkemord på jødene ble omtalt som "den endelige løsningen". Dette er altså ikke en nøytral betegnelse på en historisk hending. Vær også var på at elever kan gjengi antijødiske påstander uten at de helt skjønner det.

Et siste moment er å unngå generaliseringer, slik som "alle tyskere var nazister" eller at "jøder gjorde ikke motstand". 

2. Historiens kompleksitet

Holocaust i Norge var noe helt annet enn Holocaust i Polen, både med hensyn til faser, antall drepte, omfang og reaksjoner fra omverdenen – for å nevne noe. Og Holocaust i Polen forløp annerledes enn Holocaust i Belgia, like så har Trøndelag et annet hendelsesførløp enn på Østlandet. Hva som fikk individer i Tyskland til å slutte opp om den nazistiske ideologien kan være noe helt annet enn motivasjonen til nazister i Norge. Vær deg bevisst disse perspektivene når du underviser, og ha et blikk for det samme med hensyn til elevenes undervisningsmateriell og det du ønsker skal være læringsutbytte for temaet.

Som også Anders Kjøstvedt legger vekt på i sitt innlegg, må vi også se folkemordet i lys av sin samtid. Hvordan "løste" ulike stater og regimer sine "samfunnsproblemer" på denne tiden?

Andre sentrale momenter

Vær deg bevist på hvilke visuelle hjelpemidler du bruker. Eksplisitte bilder kan muligens sjokkere og få elevene til å reagere, men samtidig er det virkelige mennesker som er avbildet i fornedrende situasjoner. Det er også vanskelig å vite hvordan elever kan reagere.

Bruk enkeltindivider som en inngang til den større historien. Det bidrar til å gjøre det komplekse mer håndterlig, og samtidig til arbeidet med historisk empati. Dette gjelder både ofre, tilskuere, hjelpere og gjerningspersoner. Her bør vi sørge for at elevene har tilgang til ressurser som hjelper til å vise det komplekse i folks handlinger og å unngå stereotypier.

En lokal tilnærming kan også være fruktbart. Bruk for eksempel snublesteinene som et utgangspunkt for hvordan du legger opp undervisningen din. 

Tenk tverrfaglig! De moralske og etiske spørsmålene kan for eksempel utforskes via KRLE og samfunnsfag, nazistisk propaganda kan analyseres i norskfaget og for de som har tysk som fremmedspråk.