Hvem hadde ansvar for Holocaust i Norge?

Hvordan kunne Holocaust skje og hvem hadde ansvar for folkemordet i norsk sammenheng? Her viser formidlerne på HL-senteret fram én måte å hjelpe elevene til å se mangfoldet av mennesker og aktører bak et folkemord.

På et seminar om fotografier fra Holocaust på Nasjonalbiblioteket i Oslo i november 2018, diskuterte historiker Synne Corell det ikoniske fotografiet til Georg Fossum, tatt 26. november 1942. For oss som underviser på HL-senteret, brukes bildet daglig i undervisningen. Corells samtaler om fotografiet satte spørsmålstegn ved noe av vår litt ukritiske bruk av dette bildet som illustrasjon på Holocaust i Norge.

Foto: Georg W. Fossum

Fossums fotografi av Donau som seiler forbi tilskuerne på kaia i Oslo, med Hovedøya i bakgrunnen, har etter hvert fått betydelig plass i den visuelle hukommelsen om Holocaust i Norge. Forfatteren Janina Struk og forsker ved CEU, Andrea Pető, som satt i panelet sammen med Corell, påpekte hvor problematisk det kan være at nettopp dette bildet får dominere den norske hukommelsen om Holocaust: Bildet har ingen aktører.

 

Skipet Donau er som en egen kraft som frakter norske jøder bort fra norsk jord, nærmest bort fra norsk deltakelse og ansvar for folkemordet. Tilskuerne i fotografiet er passive og ansiktsløse, og de kom til kaia når det allerede er for sent. Donau glir sakte forbi, det er ikke lenger noe man kan gjøre.

 

Elevaktivitet

Formidlere og forskere på HL-senteret har tematisert dette tidligere og utviklet undervisningsopplegget «ansvarskort». Her inviteres elevene til å rangere ulike aktører knyttet til Holocaust etter hvem som hadde mest og minst ansvar for at Holocaust i Norge kunne skje. I samtalene om rangeringen, drøfter elevene bakgrunnen for og ulike faser av folkemordet fra ideologi, til kartlegging og registrering, arrestasjon og deportasjon.

 

Didaktikken bak undervisningsopplegget handler ikke om å lære seg mest mulig faktakunnskap om overgripere i Norge, men å utforske og reflektere rundt spørsmål om ansvar og skyld, menneskets betydning som historisk aktør, og å utvide sin forståelse av historisk utvikling som menneskeskapt og ikke forutbestemt.

 

Når elevene arbeider med spørsmålet om ansvar, skal de løse oppgaven i grupper. Hver gruppe får ni kort med bilder av ulike personer sammen med en kort tekst om personen. Alle personene kan på en eller annen måte knyttes til Holocaust i Norge. Her kan du se alle kortene.

 

Gruppene får opplyst at 773 jødiske personer fra Norge ble arrestert og deportert under Holocaust, de aller fleste til utryddelsesleiren Auschwitz. Kun 38 overlevde. Gruppene skal så, ut fra opplysningene på kortet, legge kortene i rekkefølge ut fra graden av ansvar de mener den enkelte hadde for at Holocaust i Norge kunne skje. Dersom gruppen kommer fram til at en eller flere av personene ikke hadde noe ansvar, legges disse kortene til side.

 

Når elevene har jobbet fram gjennomtenkte begrunnelser for sin rangering, finnes det en rekke måter å fullføre økten på. Elevene kan betrakte andre gruppers rangeringer og stille hverandre spørsmål eller læreren kan ha samtaler med hver gruppe.

 

Konkrete spørsmål til øvelsen

I min egen undervisning liker jeg å gå fra gruppe til gruppe, lytte til begrunnelser og stille spørsmål. Som oppsummering har jeg ofte samtaler i plenum rundt et utvalg av spørsmål til videre refleksjon:

  • Hvilke kort skapte mye diskusjon? Hvorfor?
  • Hvorfor har vi kommet fram til ulike rangeringer? Hvordan begrunner vi og hva vektlegger vi når vi for eksempel plasserer person nr. 9, Eugen Nilsen?
  • Hva legger vi i ansvarsbegrepet? Hva er forskjellen på juridisk or moralsk ansvar?
  • Hva er forskjellen på skyld og ansvar? Er dette det samme?
  • De fiktive personene Lise Hansen, som jobbet med å trykke opp «Spørreskjema for norske jøder» og Arne Wiik, drosjesjåfør, plasseres ofte lavt. Kunne man arrestert mennesker hvis man ikke visste hvor de bodde? Ville den raske deportasjonen vært mulig uten sjåfører i bilene? Har dette egentlig noe å si når vi drøfter individets ansvar for et folkemord, gitt at Norge var underlagt et strengt okkupasjonsregime? Hva visste aktørene om konsekvensene av sine handlinger?
  • Hvilken type ansvar har Himmler for drapet på jøder fra Norge sammenlignet med en norsk politimann som deltok i aksjonen? Hva gjør disse aktørene så forskjellige?
  • Hva kan forklare at en som sannsynligvis var en del av motstandsbevegelsen (Leif Strenge Næss) deltok i aksjonen mot norske jøder?
  • Ikke alle aktører ble tvunget til handlingene eller risikerte straff hvis de ikke deltok. Påvirker det rangeringen å få denne opplysningen?
  • Hvorfor gjør vi denne oppgaven?

 

Målet med øvelsen

Ansvarskort er en metode som øver elevene i tolkning og argumentasjon og gir dem mulighet til å se at bak folkemordet finner vi alle slags typer mennesker. De var ikke alle onde eller hjernevasket av Hitler, men handlende aktører som tok bevisste og ubevisste valg i ulike posisjoner og kontekster.  

 

Tanken med opplegget er å komme nærmere en forståelse av at folkemord muliggjøres gjennom den totale summen av bidrag, og er et resultat av samarbeid og tilrettelegging, men også maktbruk, i de okkuperte landene. Det er også et mål at elevene skal kunne drøfte seg fram til sin løsning uten at det finnes noe fasitsvar.

 

Rangeringen er elevenes egen tolkning av historiske personer og hendelser, med utgangspunkt i deres begrunnelser som de drøfter seg fram til. Dette kan føre fram til en begynnende innsikt i kompleksiteten som ligger i spørsmålet elevene diskuterer gjennom en bevisstgjøring av hvilke faktorer vi vurderer når vi forsøker å fortolke fortidens mennesker og deres handlinger.

 

Poenget med oppgaven er altså ikke å få en utfyllende beskrivelse av ulike overgripere under Holocaust og at man etter øvelsen forstår fortidens mennesker og handlinger og deres kontekst til fulle. Poenget er snarere å trekke elevenes blikk bort fra ansiktsløse kategorier som «nazistene», «politiet» og «byråkratiet».

 

Donau er ikke en kraft som opererer på egen hånd, styrt av en fjern nazistisk overmakt, hvor nordmenn kun står på kaia som tilskuere. Mange deler av samfunnet bidro til at folkemordet kunne skje. Vi har de ideologisk overbeviste, de med posisjoner til politisk gjennomslagskraft, og små aktører som i større eller mindre grad hadde et visst handlingsrom.

 

Fotografi med aktører

Fossum tok flere bilder den 26.november 1942. Vi har også et fotografi av Donau hvor skipet ennå ligger til kai (se under). I motsetning til det mer kjente fotografiet, viser dette bildet flere forhold som indikerer aktørdeltakelse fra norsk side: I forgrunnen ser vi togskinnene som peker mot norske fangeleirer der et stort antall mannlige jøder var internert siden oktober 1942. På dagen den 26. november kom det togtransport med arresterte personer som skulle deporteres med Donau. De sorte bilene som kjører frem og tilbake på kaia, er drosjer bemannet av norske drosjesjåfører som sammen med norsk politi og hirdmenn bidro til aksjonen mot norske jøder. Klokken 14.55 den 26. november 1942 forlot Donau Oslo med 529 personer fanget om bord.

 

Foto: Georg W. Fossum

Litteratur

Bruland, Bjarte (2017): Holocaust i Norge. Registerering, deportasjon, tilintetgjørelse. Oslo: Dreyers forlag

Syse, Harald (2014): "Responsibility Cards: Perpetrators and Responsibility in Holocaust Education", Bjerg, Helle., Körber, Andreas., Lenz, Claudia., von Wrochem, Oliver., Teaching Historical Memories in an Intercultural Perspective: Concepts and Methods. Berlin: Metropol Verlag 

Av Elise Christensen
Publisert 24. apr. 2019 09:43 - Sist endret 4. okt. 2023 11:12