Som forsknings- og formidlingssenter med museal virksomhet har HL-senteret forpliktet seg til å skape en møteplass som bidrar til utviklingen av vårt demokratiske samfunn. HL-senterets temafelt, Holocaust, andre folkemord og minoriteters vilkår, berører mange mennesker som kan medvirke, dersom mulig, når senteret utvikler sine utstillinger.
Hva er medvirkning?
Medvirkning kan foregå på ulike nivåer. Vi vil se nærmere på betydningen av medvirkning med vekt på tre forhold:
-
i samarbeid mellom ansatte og som en del av institusjonens selvforståelse og metoder
-
i samarbeid med berørte grupper og individer som blir en del av utstillingen
-
i samarbeid med publikum, spesifikt eksemplifisert gjennom arbeid med skoleelever
Dialog
Når vi legger likeverd til grunn for medvirkning, må likeverdet tas på alvor. Det innebærer blant annet et samarbeid hvor alle skal få bidra med sine perspektiver, og ha mulighet til å ta valg og avgjørelser. Det handler også om å forstå hverandres roller.
Museet er en faginstitusjon og ansvarlig kurator. Denne rollen innebærer blant annet å bevisst legge til rette for ansvarlig medvirkning og dialog for ansatte på ulike nivåer og for berørte grupper og individer. Dette betyr ikke at alle deltakere skal involveres hele tiden eller at avgjørelser må tas gjennom demokratiske valgordninger. Det viser snarere til en prosess der dialogen og dialogens prinsipper står sentralt som arbeidsmetode, slik at likeverdet er ivaretatt og involverte i prosjektet føler seg reelt inkludert.
I HL-senterets arbeid med dialog har teori og praksis hentet fra Nansen fredssenter stått sentralt. Deres dialogarbeid innebærer elementer som vi også anser som nyttige i arbeidsprosesser med utstillinger.
Dialogarbeidet er tuftet på følgende punkter:
-
målet er å forstå hverandre
-
det skal være mulighet for å få fortelle om og forklare perspektiver og synspunkter
-
partene må lytte og se etter hverandres styrker
-
det er deltakernes intensjon å skape trygghet for hverandre
-
toleranse, selvdisiplin og selvkritikk er nødvendig
Å demokratisere et utstillingsrom
Museets samfunnsrolle innebærer at vi deltar i demokratiprosesser. Utstillingsrommet er et godt sted for dette, både i utarbeidelsesfasen av en utstilling og mens utstillingen er åpen gjennom publikumsinvolvering eller samskaping.
Her finnes det mange innganger. «Å demokratisere» refererer til en prosess der man ønsker å skape «mer» demokrati ut ifra et mindre demokratisk utgangspunkt. Det er en god øvelse for museet å se på eksisterende praksiser. Hvordan fungerer det hos oss?
I vår sammenheng handler «å demokratisere» altså om å bidra til videreutvikling av mer demokratiske praksiser i museet enn det som allerede eksisterer, tilpasset museets behov og de ulike utstillingsprosjektene.
Samfunnets forhold til museene er, og har lenge vært, i endring. Mange museer har tradisjonelt inntatt en ren ekspertrolle som produserer og presenterer kunnskap for den passive tilskueren. Museene har imidlertid over en lengre periode utviklet seg til å bli en inkluderende møteplass der medvirkning står sentralt for forvaltning av kulturarv og identitetsbygging.
Medvirkning betyr «å samarbeide med», og ordet samarbeid forstås som et likeverdig forhold mellom to eller flere parter som arbeider for å oppnå et mål.
Hvorfor jobbe med medvirkning?
Gode medvirkningsprosesser øker sjansen for at du klarer å skape en utstilling med mange perspektiver. Mange perspektiver er demokratisk.
Hvordan jobbe med medvirkning?
For å få i gang gode medvirkningsprosesser, har HL-senteret erfart følgende:
Start tidlig med å identifisere den viktigste fortellingen i utstillingen: dvs. hovedbudskapet. Dette handler om å utkrystallisere tydelig hva man vil lage utstilling om og hvorfor, og hvilke grupper som vil bli berørt. Vær forberedt på at berørte grupper bør involveres tidlig nok til at de enten kan delta i å forme et hovednarrativ/budskap eller få komme med innspill til justeringer.
Velg en hovedmålgruppe og identifiser eventuelt sekundære målgrupper. Når man vet hvem hovedmålgruppen er – hvem utstillingen henvender seg til – er det enklere å identifisere hvordan man skal få frem hovedbudskapet, den viktige fortellingen.
Identifiser hva slags former for medvirkning som er nødvendig og som bidrar til å skape en utstilling som formidler hovedbudskapet på best mulig måte. Er det gjennom brede prosesser i institusjonen, gjennom ekstern faglig ekspertise, med berørte grupper eller med målgruppene eller publikum generelt?
Vær forberedt på og villig til å la medvirkningsprosesser endre utstillingsprosjektet.
Bygg trygge relasjoner over tid og hold kontinuerlig kontakt med deltakerne.
Planlegg godt slik at forventninger til medvirkningens form, innhold og betydning for prosjektet er forstått av initiativtakere og deltakere.
Vær tydelig på hva som vil skje med deltakernes innspill.
Medvirkning og evaluering krever systematisk planlegging, ressurser og tid. Sørg for at ambisjonsnivået og prioriteringer for medvirknings prosesser er tilpasset utstillingsprosjektets ressurser og tidshorisont.
Praksisfortelling – om utstillingen «Etter et folkemord: Møter med jesidier»
I 2018-2020 igangsatte HL-senteret to medvirkningsprosesser i forbindelse med utstillingen «Etter et folkemord: Møter med jesidier»: medvirkning og involvering av den berørte minoritetsgruppen i utstillingen og innspillsverksted med skoleelever fra to klasser i videregående skole. Tipsene til gode medvirkningsprosesser over baserer seg blant annet på erfaringene herfra.
Å bygge opp tillit og relasjoner over tid I arbeidet med «Etter et folkemord: Møter med jesidier» fikk ansvarlig forsker og kurator for utstillingen erfare hvor viktig det var med relasjonsbygging over tid for å kunne fortelle historiene til jesidier i Norge, en gruppe utsatt for forfølgelser og massedrap, blant annet av terrorgruppen IS. Jesidier i Norge deltok aktivt i planlegging av utstillingen generelt og i arbeidet med produksjon av flere kortfilmer til denne, blant annet de to som inngikk i dette Kulturrådsprosjektet) fra høsten 2018 og fram til utstillingsåpning sommeren 2019.
Deres forslag og innspill ble aktivt brukt i både utforming av planer og justering av kortfilmer og andre elementer til utstillingen underveis. Den kontinuerlige kontakten med og gruppas involvering fra første stund bygget, opp en trygg relasjon og et tillitsforhold mellom norske jesidier og HL-senteret.
Hvordan jobbe med medvirkning?
For å drive medvirkning finnes det et vell av metoder å velge mellom. Mange museer som har erfaring med medvirkning, anbefaler andre å hive seg ut i det, teste og prøve. Ikke vær redd for å feile!
Overordnede anbefalinger
Steg 1 Start bredt og begynn med organisasjonen
Steg 2 Planlegg for å innhente mange perspektiver og sett av tid til grundige prosesser
Steg 3 Velg metoder etter type medvirkningsprosjekt. La dialog og demokrati være utgangspunkt for metodene
Steg 4 Avslutt bredt og evaluer sammen med alle deltakere
God planlegging er essensielt
For HL-senteret som blant annet arbeider med svært traumatiske og sensitive temaer, kan det kreve mye av de ansatte og de som medvirker. Det gjør valg av metoder og en god planleggingsfase svært avgjørende. Ved god planlegging er det større sannsynlighet for at man velger gode former for medvirkning tilpasset prosjektet man skal utvikle. Både medvirkning med medarbeidere og der eksterne deltar, vil likeverdig dialog og demokratiske prosesser ligge til grunn for god metodikk.
Elevkuratoren
I 2019 utviklet formidlerne ved HL-senteret et tilbud til skoleklasser i den videregående skolen som innbar stor grad av medvirkning. Skoleelevene skulle få lage sin egen midlertidige utstilling på HL-senteret som ville være åpen for det allmenne publikum. Med andre ord overlot vi store deler av utstillingsarbeidet til 16-, 17- og 18-åringer. Temaet var norsk-samisk historie i Norge fra 1905 til i dag. Hvilke ulike fortellinger ville vi få?
Et viktig mål var å synliggjøre for elevene og annet publikum hvordan fortellinger om fortiden skapes av mennesker i nåtiden. Selv om vi har de samme kildene tilgjengelig, kan vi fra våre ulike ståsteder og tolkninger av kildematerialet fremheve eller la være å inkludere ulike deler av historien. I arbeid med minoritets- og majoritetshistorie blir dette perspektivet særlig relevant for å utvikle kritisk tenking og historiebevissthet.
Metodene vi valgte var utarbeidet for å sikre at elevene fikk oppleve at de utøvde reell historiefortelling i museet og slik bidra til en demokratisering av utstillingsrommet.
HL-senteret brukte også tid og ressurser i planleggingsfasen og involverte blant annet andre museer, forskere, lærere og tidligere samiske veivisere for å utarbeide gode metodiske grep og et godt faglig utgangspunkt for elevene.
Veileder
