Negotiating Jewish Identity - Jewish Life in 21st Century Norway

Sluttkonferansen ble avholdt på HL-senteret 31. oktober 2022. Konferansen ble også strømmet, og lenker (video) til de faglige bidragene finnes til høyre. Der er det også lenke til programmet for sluttkonferansen, og prosjektleder Cora Alexa sitt foredrag fra lansering av boken "Jødisk identitet, praksis og minnekultur".

Om prosjektet

Jøder i dagens Norge er ikke en synlig minoritet. Hverken hudfarge, språk, kleskoder, eller sosioøkonomisk status skiller dem ut. I tillegg er de få i antall, rundt 1500. Som minoritetsgruppe har de likevel mange kategoriale betegnelser, som religiøs -, nasjonal, - kulturell, - og etnisk minoritet (ideen om ett folk). Den jødiske minoriteten har altså en tydelig befestet status som minoritetsgruppe samtidig som typiske kriterier for å identifisere personer som minoriteter, er fraværende. Kombinasjonen av synlig og usynlig er av betydning for videreføring av tradisjoner og identitet.

Forskningsprosjektets overordnede formål har vært å identifisere hvordan jødisk identitet videreføres og nyskapes i et samfunn med så få jøder som i Norge.

Forskningsprosjektet  Negotiating Jewish Identity - Jewish Life in 21st Century Norway (Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge) hadde som overordnet mål å etablere ny kunnskap om kulturelle og sosiale praksiser blant jøder i samtidens Norge. Jødisk identitet – som en hvilken som helst gruppeidentitet – blir tolket og (re)forhandlet i relasjon til interne diskurser, i relasjon til majoriteten og til andre minoriteter. Forskningen identifiserte slike forhandlinger og viste hvordan vilkårene for å være jøde i Norge påvirkes av sosiale og kulturelle endringer, globalt så vel som nasjonalt. 

Internasjonalt er eksempelvis israelsk politikk, antisemittiske hendelser, økt migrasjon, nasjonalisme og høyrepopulisme i Europa relevante faktorer. På et nasjonalt nivå blir grensedragninger rundt identitet definert av aktiviteten i jødiske institusjoner (organisasjoner, kulturelle praksiser, ritualer og kollektive minner) og en fremvoksende identitetspolitikk blant yngre generasjoner. Holocaust er en stor del av både europeisk og jødisk historiebevissthet. Ulike studier trekker frem hvordan dette kollektive minnet representerer en viktig komponent i en norsk jødisk identitet og familieliv.

Prosjektet er delt inn i to hovedområder: studier av institusjoner som omgir det jødiske livet (organisasjoner, kulturelle praksis, ritualer og kollektive minner) og studier av relasjoner og individuelle erfaringer som minoritet.  Prosjektet omfatter syv individuelle studier som spenner fra feltarbeid, intervjuer og fokusgruppeintervjuer til tekststudier og diskursanalyse.

Resultater:

• Døving, C. A (2023): “Jewish in a multicultural society: from a particular to a universal minority consciousness” I Jewish Culture and History, https://doi.org/10.1080/1462169X.2023.2235923
• Døving, C. A (2022): Jødisk. Identitet, praksis og minnekultur, (red.), Oslo: Universitetsforlaget. (en samlet presentasjon av alle studiene i prosjektet)
• Døving, C. A (2022): «Et sted å begynne når identitet skal studeres» i Jødisk. Identitet, praksis og minnekultur, (red.), Oslo: Universitetsforlaget.
• Døving, C. A (2022): «Norskhet, minnekultur og jødisk identitet: Før og nå – og med ‘Michelet-debatten’ som et eksempel» i Jødisk. Identitet, praksis og minnekultur, (red.), Oslo: Universitetsforlaget.
• Stene, N. (2023 (forthcomming): “Bodies speak louder than words. Negotiating Norwegian, Jewish identities through brit milah”, Scandinavian Journal of Jewish Studies
• Haaland, G. («Med barna i trappene: Jødisk gudstjeneste på Oslo-måten». Side 225–246 i Jødisk: Identitet, praksis og minnekultur, redigert av Cora Alexa Døving. Oslo: Universitetsforlaget, 2022.
• Haaland, G. «Lyden av skolebarn: Jødisk læring i Det Mosaiske Trossamfund». Kommer i Prismet 74 (1/2023).

• Eberson Dægnes, M. og Lenz, C. (2021) "Ein norwegischer Sonderweg? Stolpersteine als Elemente norwegisch-jüdischer Erinnerung und Identitätsverhandlung". I: Silvija Kavcic, Thomas Schaarschmidt, Anna Warda og Irmgard Zürndorf (red.)Steine des Anstoßes. Die Stolpersteine zwischen Akzeptanz, Transformation und Adaption. s. 97 – 123 https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=192449

• Høeg, I. M. (2022). Contesting religious space – Spatiality, religion and identity-making among Jews in Trondheim. Journal of Contemporay Religion. (accepted)

• Høeg, I. M. (2022b). Religion og identitet i den trønderske flerkulturelle forsamlingen. I Cora Alexa Døving (red.) Det jødiske. Identitet, praksis minnekultur. Oslo: Universitetsforlaget

• Høeg, I. M. (2022). "Culturally Jewishness and geographically bounded identity. Negotiating Jewish identity and the Jewish cemetery in the local context of Trondheim". In Avril Maddrell, Sonja Kmec, Tanu Priya Uteng & Mariske Westendorp (eds). Mobilities in Life and Death: Negotiating room for migrants and minorities in European cemeteries. Comparative Migration Studies. Springer Open. (forthcoming)

• Eberson Dægnes, M. (2022): Minnebånd og minneknuter. Barnebarnsgenerasjonens møter med holocausterindring, for graden philosophiae doctor (ph.d.), Uio.