Målet med opplegget er både å lære hva som kjennetegner antisemittiske holdninger og å undersøke hvordan jøder ble fremstilt i norske aviser før og under okkupasjonen. I opplegget nærleser elevene avisartikler som omtaler boikottaksjonen mot jødiske tyskere i 1933, innføringen av Nürnberglovene i 1935 og beslagleggingen av norske jøders eiendeler i oktober 1942. I tillegg er det to artikler som gjengir taler som stod på trykk i Aftenposten i 1942: en av Minister Fuglesang og en av Quisling.
Oppgaver
(Kan lastes ned her)
- Les artikkelen «Hva er antisemittisme?» og marker hva antisemittiske forestillinger går ut på.
- Les avisartiklene fra 1933 og 1935. Hvilke antisemittiske forestillinger finner du i måten avisene omtaler hendelsene på?
- Les avisartiklene fra 1942. Hvilke likheter og forskjeller finner du i måten jødene blir omtalt, sammenlignet med artiklene fra 1930-tallet?
- Det er vanlig å se på andre verdenskrig som en krig mellom de allierte og aksemaktene. Delte nazistene dette synet på krigen? Begrunn med eksempler fra avisartiklene.
- Bruk det du har funnet ut til å besvare følgende problemstilling: ”Hvordan ble jøder fremstilt i norske aviser før og under okkupasjonen?”
For å lære mer om norske avisers politiske ståsted i mellomkrigstiden kan man lese artikkelen "Norske aviser før og under okkupasjonen".
Tips:
Veiledning til gjennomgang finner du her.
Konspirasjonsteorier
I arbeidet med oppgavene kan det være behov for å gjennomgå hva som menes med "konspirasjonsteori". På nettressursen ”Antisemittisme før og nå” utviklet av Jødisk museum kan man lese mer om konspirasjonsteorier og se videointervju med Terje Emberland (seniorforsker ved HL-senteret) forklare fenomenet.
Fordommer
Når man ramser opp fordommer mot en gruppe er det en fare for at man bidrar til å videreføre disse fordommene. Det som kan hjelpe å motvirke dette er å bruke tid i forkant eller etterkant av opplegget på å forklare hvorfor fordommer oppstår, hva som menes med stereotypier og feilslutninger gruppetenkning ofte fører til. Du kan lese mer om dette på dembra.no.
I vårt møte med elever opplever vi at det er en del feiloppfatninger som brukes for å forklare fordommer mot jøder. Mange tror f.eks. at jødehatet var et resultat av at jødene i Tyskland var rike og vellykket og at dette skapte misunnelse. Det er viktig å understreke at synet på jøder som "et rikt og vellykket folk" nettopp er en del av antisemittisk tenkning.