Målgruppe: VG3
Varighet: 2,5 timer eller 1,5 timer
Materiell:
- presentasjonsverktøy til visning av foredrag,
- elev-PC med internettforbindelse for hver gruppe,
- notatblokk og skrivesaker for hver gruppe,
- utskrift av kildesett og oppgaveark til utstillingsarbeid og oppsummering
Kort beskrivelse av undervisningsopplegget
Målgruppe: VG3
Varighet: 2,5 timer eller 1,5 timer
Materiell:
- presentasjonsverktøy til visning av foredrag,
- elev-PC med internettforbindelse for hver gruppe,
- notatblokk og skrivesaker for hver gruppe,
- utskrift av kildesett og oppgaveark til utstillingsarbeid og oppsummering
Undervisningsopplegget ønsker å gi innsikt i hvordan norske jøder reagerte og forholdt seg til nazistenes propaganda og politikk før, under og etter Holocaust. Opplegget tematiserer hvordan jøder uttrykte motstand mot antijødisk propaganda, diskriminering og forfølgelse. Elevene får mulighet til å reflektere over hvordan jøder var aktive aktører i en situasjon hvor gruppens handlingsrom ble stadig mer begrenset. Opplegget gir mulighet til å diskutere begrepene motstand og motsvar og drøfte hva ulike former for motstand kan innebære. Gjennom opplegget vil elevene både diskutere begreper, granske historiske kilder og utforske jødiske kunstneres liv og virke med hjelp av den digitale utstillingen Avbrutte liv.
Trinn 1: Innledende foredrag
Elevene får en kort introduksjon om historisk kontekst og oppleggets tema som skal danne utgangspunkt for senere gruppearbeid med historiske kilder og den digitale utstillingen.
Undervisningsopplegget er spesielt tilrettelagt for tverrfaglig arbeid i norsk og historie og er utviklet som et fordypningsopplegg. Den primære målgruppen er dermed VG3 historie og norsk studiespesialiserende men egner seg også for programfagene politikk og menneskerettigheter og historie og filosofi. Det spesielle fokuset på jødiske reaksjoner i møte med nazismen forutsetter basiskunnskap om nazismens ideologi, andre verdenskrig og Holocaust i Europa og i Norge.
Introduksjonen holdes av læreren. HL-senteret har utarbeidet et forslag til struktur og innhold for innledende foredrag som du finner i lærerveiledningen.
Lærerveiledning
Trinn 2: Begrepsøvelse «motstand/motsvar»
Med hjelp av en dialogduk skal elevene diskutere og drøfte begrepene motstand og motsvar som vil være sentrale i arbeid med de historiske kildene og eksemplene fra utstillingen. Diskusjon i små grupper skal bidra til å etablere en felles forståelse på hva som legges i begrepene ved at elevene tenker ut og diskuterer ulike eksempler.
Trinn 3: Gruppearbeid med kildepakke
Elevene får tildelt ulike historiske primærkilder som får frem jødiske stemmer og handlinger i møte med nazismen. Arbeidsgruppene analyserer materialet kritisk og drøfter i hvorvidt eksemplene kan kategoriseres som jødisk motsvar eller motstand mot nazismen om dens politikk. Funn fra gruppearbeidet oppsummeres avslutningsvis i plenum. Elevene får delt ut en tidslinje som de kan bruke som hjelpemiddel i kildearbeidet.
Kildepakke til gruppearbeid
Tidslinje
Trinn 4: Gruppearbeid med digital utstilling «Avbrutte liv»
I denne delen av opplegget utforsker elevene den digitale og internasjonale utstillingen Avbrutte liv som presenterer jødiske kunstnere som ble fengslet og drept under andre verdenskrig. I utstillingen kan man lese deres biografi, og man kan også bli kjent med noen av deres verker. Elevene analyserer lyriske tekster og drøfter hvorvidt kunsten kan anses som motsvar eller motstand mot nazismen.
Trinn 4 velges bort hvis man ikke har mer enn 1,5 timer til rådighet.
Avbrutte liv
Oppgaver til digital utstilling
Trinn 5: Oppsummering
I siste delen av opplegget skal elevene få mulighet til å oppsummere dagens arbeid gjennom en plenumssamtale. Samtalen har som mål at elevene kan dele funn og refleksjoner fra begrepsøvelsen, kilde- og utstillingsarbeidet og sette disse i en sammenheng. Til forberedelse fyller hver arbeidsgruppe ut et oppsummeringsark med følgende spørsmål som vil bli tatt opp under plenumssamtalen:
- Hvorvidt og hvordan er de historiske kildene dere arbeidet med, påvirket av handlings- og ytringsrommet som fantes i den perioden kilden ble skapt?
- Hvorvidt og hvordan er de lyriske tekstene dere arbeidet med i den digitale utstillingen et svar på den historiske situasjonen de ble til i?
- Har deres forståelse av begrepene «motstand» og «motsvar» endret seg etter arbeidet med kildene og utstillingen